Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Forhåndssamtaler med eldre i deres hjem: en narrativ etnografisk studie

Målet med forhåndssamtaler er å legge til rette for at pasienter med kort forventet levetid får muligheter til å samtale om sine verdier og ønsker for å sikre at omsorgen de mottar er i samsvar med deres behov og ønsker.

Line Elida Festvåg 1,2, Beate Lie Sverre 1,2, Ørnulf Paulsen 3,4,5 & Grethe Eilertsen 1,2

Bakgrunn: Målet med forhåndssamtaler er å legge til rette for at pasienter med kort forventet levetid får muligheter til å samtale om sine verdier og ønsker for å sikre at omsorgen de mottar er i samsvar med deres behov og ønsker. De fleste studier av forhåndssamtaler med eldre er gjennomført i institusjoner. Denne studien hadde som mål å utforske hvordan forhåndssamtaler gjennomføres og oppleves av helsepersonell når samtalene finner sted i eldre pasienters private hjem.

Metoder: Data ble innhentet gjennom deltakende observasjon av forhåndssamtaler i hjemmene til åtte eldre pasienter med langtkommet kreft. Tilstede i samtalene var pasientene, ektefeller, barn og helsepersonell. I tillegg til observasjonene ble det gjennomført intervjuer med helsepersonell før og etter forhåndssamtalene. Sentralt for analysen var å beskrive hva som hadde blitt sagt og hvordan personene handlet og samhandlet.

Resultater: Hjemmet påvirket innholdet og formen i forhåndssamtalene. Helsepersonellet ble tatt imot av pasientene og deres pårørende som gjester. Pasientene, og i noen grad også deres nærmeste, ble oppmuntret til å dele sine oppfatninger om deres nåværende situasjon, gleder og bekymringer. Verdiene deres kom ofte til uttrykk implisitt i fortellingene om tidligere erfaringer. Planleggingen fokuserte hovedsakelig på livsforlengende behandling og hvor pasienten foretrakk å være i denne tiden. Flere pasienter var ikke klare til å diskutere alle temaene som inngår i en forhåndssamtale. Dette ble tatt hensyn til av legen fra det palliative teamet for eksempel ved å be om tillatelse til å gå videre til et annet tema, gjennom å veksle mellom alvorlige og lettere temaer, og å bruke elementer fra hjemmet som "døråpnere" for å fortsette samtalene. Forhåndssamtalene utgjorde et viktig grunnlag for fremtidig palliativ omsorg og samarbeid. Å gjennomføre samtalene i hjemmet ga viktig tilleggsinformasjon om pasienten og deres pårørende.

Konklusjon: Gjennomføring av forhåndssamteler i pasientenes hjem sikrer en hjemlig atmosfære som tilrettelegger for en omsorgsfull tilnærming når sensitive temaer blir diskutert, og støtter dermed viktige personlige verdier. Helsepersonellet gav uttrykk for at forhåndssamtelene representerte et grunnleggende felles referansepunkt og ga en delt bevissthet om forventet sykdomsforløp, pasientens verdier, ønsker og behov.

Betydning for praksis: Forhåndssamtaler anses som særlig viktige i møte med pasienter i en palliativ fase. Mange eldre opplever det imidlertid som krevende å snakke om framtidig behandling og omsorg. Når samtalen gjennomføres i pasientens eget hjem, kan det bidra til en tryggere ramme og gjøre det lettere for både pasient og pårørende å dele sine tanker, verdier og ønsker.

Festvåg L.E., Sverre B.L., Paulsen Ø. & Eilertsen G. (2024) Advance care planning with older Norwegian adults in their homes: a narrative ethnographic study. BMC Palliative Care.

Les hele artikkelen her: https://doi.org/10.1186/s12904-024-01378-7

1 Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Drammen,
2 USN EldreForsk,
3 Palliativ enhet, Sykehuset Telemark Skien,
4 European Palliative Care Research Centre (PRC), Department of Oncology, Oslo University Hospital,
5 Institutt for klinisk medisin, UiO