Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Helsearbeideres tverrprofesjonelle samarbeid i eldre pasienters overganger mellom kommunale avdelinger i en mellomstor norsk kommune: en kvalitativ studie

Denne studien undersøkte helsearbeideres tverrprofesjonelle samarbeid i eldre pasienters overganger mellom kommunale avdelinger i en mellomstor norsk kommune. For å ivareta pasienter med komplekse behov i pasientoverganger trengs det tjenester fra flere profesjoner og kommunale helseavdelinger.

keyboard_backspace Les hele artikkelen av Marianne Eika og Sigrun Hvalvik (engelsk)

Politisk føring i kommunen var å forebygge innleggelse i institusjon og å prioritere eldre hjemmeboende pasienter og utskrivningsklare pasienter fra sykehus med behov for et institusjonsopphold. Dette bidro til tett tverrprofesjonelt samarbeid mellom helsearbeidere innad og på tvers av korttidsavdeling og hjemmetjenesten. Helsearbeiderne i disse avdelingene erfarte faglig stimulerende samhandlinger og at de utfylte hverandre og bidro til trygge og sikre overganger for pasientene. Imidlertid bidro denne prioriteringen og begrensede ressurser og kapasitet i kommunen til at helsearbeidere i langtidsavdelingen i stor grad var utenfor det tverrfaglig samarbeidet. De mest sårbare pasientene som trengte en langtidsplass i sykehjemmet, ble nedprioritert. Disse pasientene kunne oppleve ikke- planlagte og raske flyttinger fra f.eks. korttidsavdeling til langtidsavdeling fordi pasienter fra sykehuset ble prioritert. Ikke-planlagte overganger til langtidsavdelinger kan utgjøre en helserisiko for pasientene, som økt forvirring, delirium, engstelse, depresjon og økt tendens til fall de første 3 månedene av oppholdet. Pasienter som flytter til langtidsavdeling er skrøpelige, med komplekse behov og diffuse symptomer og trenger kompetent omsorg og behandling. Overgangen til langtidsavdeling er for mange pasienter og pårørende en krevende eksistensiell erfaring og har ofte sammenheng med at flesteparten som flytter dit bor der til de dør. Å nedprioritere skrøpelige pasienter er kontra nasjonale politiske føringer. Bl.a. i følge Meld St. 15, (2017-2018) skal overganger og flyttinger mellom hjem og sykehjem ivareta kontinuitet, forutsigbarhet og sikkerhet for pasientene.

Når overgangen til langtidsplass var ikke-planlagt stod de faglærte helsearbeiderne og spesielt sykepleierne i langtidsavdelinga i et press mellom å ivareta faglig forsvarlig omsorg og å tilpasse seg situasjoner som kunne true pasientsikkerheten. Når helsearbeideres og spesielt sykepleieres profesjonelle standard og faglige integritet skvises og over tid kolliderer med hva helsearbeidere må tilpasse seg til, kan normer endres. En kan tilpasse seg lavere profesjonelle og etiske standarder. Slike tilstander kan også bidra til et rekrutteringsproblem av sykepleiere til langtidsavdelinger.