Disputas: Kjersti Røsvik

Kjersti Røsvik skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved Fakultet for humaniora, idrett og utdanningsvidenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Tittelen på avhandlingen er: Samtidige forståelser av barndom - barndommens konvensjoner og negasjoner

Sammendrag

Barndomsidealer, slik de kommer til utrykk som symbolske og kulturelle ‘ryddeprosjekter’, er denne avhandlingens fokus. Den undersøker hvordan ideer om den gode barndom, og dets negasjon – ideer om den vonde barndommen – blir kulturelt skapt gjennom dialektiske og transformative prosesser.

Det empiriske nedslagsfeltet er hovedsakelig tekster, men også noen intervjuer. Jeg har valgt å kalle datamaterialet for performative tekster produsert av barn, unge og voksne. Bamsedagbøkene (en hjem-skole-korrespondanse) representerer små barns hverdagsfortellinger. Intervjuene viser frem oppvekstfortellinger slik unge med barnevernserfaring fremstiller det. Offentlige tekster (vitenskapelige tekster, medietekster og offentlige styringsdokumenter) fremstiller en fortelling om barneomsorg og barnevernets rolle i den norske velferdsstaten, slik voksne debatterer det.

Studien inntar et teoretisk perspektivmangfold som plasseres innenfor et
performativt perspektiv. Perspektivet tar utgangspunkt i en grunnleggende idé om at all menneskelig praksis, til enhver tid og på ethvert sted, kan sees på som en offentlig presentasjon av selvet – en iscenesatt kultur. Det å undersøke menneskers aktive og sosiale konstruksjon av virkeligheten, slik den oppstår i det uformelle hverdagsliv, og det å studere hvordan folks språklige praksiser skaper mening og hvordan meningsfellesskap bidrar til å forme kultur og sosialt liv, er sentralt i avhandlingen.

Gjennom en polyfoni av stemmer viser avhandlingen hvordan samtidige forståelser av god og vond barndom konstrueres. Ulike analytiske begreper er benyttet for å søke å svare opp avhandlingens spørsmål: Goffmans øye for sosial orden, samhandlingsorden og optimaliserende handlinger i de minste situasjoner, har synliggjort hvordan kulturelle stemmer grenseforhandler symboler for god og vond barndom. Bourdieu sin subtile maktforståelse og begrep om posisjoneringer i det sosiale feltet, har bidratt til å avdekke hegemoniske og dominerende forståelser av god barndom. Og Butlers abstraherte subjekter og Alexanders performative suksess har gjort det mulig å oppdage og se hvordan barns stemmer får betydning i ulike forhandlingsprosesser knyttet til barn og barndom som sosiale kategori.

De har vist hvordan sosiale kategorier oppstår og blir skapt både relasjonelt og prosessuelt i dialektiske prosesser på ulike nivå. Det å skifte mellom ulike analytiske blikk og innta et perspektivmangfold, har også bidratt til å vise at ulike typer data inviterer til ulike teoretiske samtaler og en økt bevisstgjøring rundt hvordan kunnskap blir produsert og skapt.