kl.
10.00
-
15.00
Porsgrunn, Auditorium A-271 og Zoom
Gunhild Hustad skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i person, helse og samfunn ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, institutt for sykepleie- og helsevitenskap.
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
Sammendrag
Denne avhandlingen gir ny kunnskap om hvordan skolehelsetjenesten fungerer i praksis. Ett av hovedfunnene var at mye av arbeidstiden gikk til aktiviteter uten direkte kontakt med elever, og mange av elevene måtte vente på konsultasjoner. Resultatene viser også at det er behov for tydeligere retningslinjer, bedre arbeidsvilkår og tilstrekkelige ressurser for at skolehelsetjenesten skal kunne ivareta sitt helsefremmende og forebyggende mandat. Samtidig rapporterte de fleste helsesykepleierne høy profesjonell trygghet og en opplevelse av at arbeidet deres var meningsfylt.
Skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal være lett tilgjengelig for alle elever og bidra til å fremme helse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Til tross for tjenestens sentrale rolle har det vært begrenset kunnskap om hvordan helsesykepleiere bruker arbeidstiden sin og opplever arbeidshverdagen i skolehelsetjenesten.
Denne avhandlingen som består av tre kvantitative studier, undersøkte helsesykepleieres arbeid i skolehelsetjenesten, med særlig fokus på daglige arbeidsoppgaver, arbeidssituasjon og konsultasjoner med elever. Studien omfattet 270 helsesykepleiere ved barne-, ungdoms- og videregående skoler i 71 norske kommuner.
Totalt ble 999 arbeidsdager kartlagt. Resultatene viste at administrativt arbeid, møter og individuell oppfølging av enkeltelever utgjorde en betydelig del av arbeidshverdagen. Når aktiviteter som ikke innebar direkte kontakt med elever ble summert, utgjorde de 64 prosent av den totale arbeidstiden. Mange helsesykepleiere opplevde også utfordringer knyttet til uklare retningslinjer, tidspress og ensomhet i arbeidet.
Resultatene kan brukes til å styrke organiseringen av tjenesten og legge bedre til rette for at helsesykepleiere kan ivareta sitt helsefremmende og forebyggende mandat.