Disputas: Karen Lassen

Karen Lassen ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole.


09 Sep

Praktisk informasjon

  • Dato: 9. september 2020
  • Tid: kl. 10.15 - 16.00
  • Sted: Vestfold, Auditorium Larvik og digitalt via Zoom.

  • Prøveforelesning og disputas vil bli avvikla med mulighet for å være til stede i Auditorium Larvik.

    På bakgrunn av den pågående korona pandemien vil vi kun slippe inn 50 personer i auditoriet og vi må be om navn på de som ønsker å være til stede.

    Meld dere på her.

    Følg disputasen live.
    (Linken blir aktiv når programmet starter.)

    Bedømmelseskomité:

    • Første opponent: Førsteamanuensis og dekan Asle Holthe, HVL
    • Andre opponent: Professor Karen Wistoft Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet
    • Administrator: Professor Eva Maagerø, USN
       

    Veiledere:

    • Professor Thomas Moser, USN
    • Førsteamanuensis Milka Santinovic, HVL
    • Senior Lecturer Karin Hjälmeskog, Uppsala Universitet
       

    Program

    Kl. 10.15-11.00: Prøveforelesning "Mat- og helsefagets danningsintensjoner i skolen i dag og konsekvenser for grunnskolelærerutdanningene"

    Kl. 13.00-16.00: Karen Lassen forsvarer sin avhandling “Skolekjøkkenets hemmeligheter. En kvalitativ studie om lærernes matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet”

    Les avhandlingen her. 

    Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte.

SammendragBilde av Karen Lassen

Denne kvalitative avhandlingen er en empirisk, fagdidaktisk monografi om læreres matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet. Avhandlingen består av to studier og har den overordnede problemstillingen: Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? Hensikten er å tilføre forskningsbasert kunnskap til grunnskolelærerutdanningene i mat og helse i tråd med kravene i UH-loven og grunnskolelærerutdanningenes forskrifter.

Studie 1 søkte kunnskap gjennom forskningsspørsmålet: Hva er mat- og helselærernes hovedutfordring i deres matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet og hvordan håndterer de den? Observasjonsdata fra 12 økter/syv lærere og et fokusgruppeintervju med fem lærere ble analysert ved hjelp av grounded theory sine analysestrategier. Funn viste at lærerne blant annet møtte hovedutfordringen med å undervise i rutinisering av handlinger i trygg matlaging. Å knytte rutiner og rutinisering til matlagingsundervisning bryter med mat- og helsefagets fagtradisjon, hvor rutiner er ensbetydende med trygg mat: hygiene, orden og renhold. Funnet rutinisering ble derfor vurdert som faglig betydningsfullt for grunnskolelærerutdanningene, med behov for ytterligere fagdidaktisk utdyping.

I studie 2 ble rutinisering av trygg matlaging lagt til grunn for å avgrense matlaging i forskningsspørsmålet Hva betyr mat- og helselærernes didaktiske valg i undervisningens rutinisering av trygg matlaging for elevers danningsmuligheter? Teoretisk innholdsanalyse ble brukt for å analysere et observasjonsgenerert detaljrikt datamateriale fra seks økter/seks læreres matlagingsundervisning. Begrep fra teorier om rutiner ble valgt som analysebegrep. Sentralt i teoriene er at rutiner består av trinn i en koreografert rekkefølge. Variasjon i koreografi av en og samme rutine gir spennvidder i utføring av rutinen og en implisitt polaritet i den (Ehn & Löfgren, 2010; Grimen, 1997). Det gir forskjellig mening i og forståelse av en rutine. Samme rutine kan både begrense og støtte personlig vekst. Matlaging ble forstått som person- og kontekstsentrert og innebærer samspill, å ta risiko, å forestille seg, å fornemme og å bruke teoretisk og praktisk kunnskap og ferdigheter i den konkrete, tekniske matlagingen (Short, 2003a; Sutton, 2015).

Sett i lys av studie 1 og 2 og den overordnede problemstillingen Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? trekkes fire sentrale funn frem. Det første funnet er at undervisning som har fokus på koreografi av handlinger i matlaging, intensiverer elevenes muligheter for rutinisering av handlinger. Det andre funnet er at bruk av oppskrifter for å selvstendiggjøre elever i matlaging lett kan mislykkes på grunn av svak opplæring i fagbegrep som kreves for å forstå en oppskrift. Et tredje funn er generelt svak bruk av fagbegrep enten det gjelder teori eller praksis. Et fjerde funn er at lærerne setter elevene i sentrum for sine didaktiske refleksjoner og valg både når det gjelder organisering og matlaging. Med henblikk på organisering, synes lærerne å mestre tidsplanlegging for elevers matlaging godt.