kl.
10.00
-
16.00
Kongsberg, Auditorium 2202 Hegstad
Lucy Zhou Korvald skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i markedsføringsledelse ved USN Handelshøyskolen.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.
- Les hele avhandlingen her (lenke kommer)
Sammendrag
Overgangen til en sirkulær økonomi forutsetter at forbrukere reduserer forbruket sitt, gjenbruker produkter og resirkulerer avfall. Til tross for økende miljøbevissthet har sirkulært forbruk ennå ikke blitt normen.
Denne avhandlingen viser at utfordringen ikke bare ligger hos den enkelte forbruker, men også i markedsføringspraksiser og institusjonelle forhold som infrastruktur og sosiale normer.
Resirkulering og avfallsforebygging møter ulike barrierer.
- To av tre europeere kildesorterer avfallet sitt.
- Men færre enn én av tre unngår unødvendig emballasje, kjøper brukte varer eller reparerer produkter framfor å erstatte dem.
Avhandlingen belyser disse utfordringene gjennom tre artikler.
Artikkel 1 viser at personer som er sterkt opptatt av resirkulering, har større tillit til sin egen evne til å sortere avfall riktig, men ikke er mer treffsikre i praksis.
Spørreundersøkelser gjennomført i Norge, USA og De forente arabiske emirater viser at sterke miljøholdninger henger sammen med høyere selvtillit, men ikke med bedre resultater på en avfallssorterings-test. 
Funnene tyder på at innsatsen bør rettes mot å forbedre kvaliteten på resirkuleringen, ikke bare øke mengden. Emballasje som er lett å sortere og samordnede sorteringsregler på tvers av regioner kan være mer effektive enn kampanjer som forsøker å øke bevisstheten eller styrke miljøholdninger.
Artikkel 2 undersøker hvordan forbrukere vurderer flergangsemballasje sammenlignet med resirkulerbar engangsemballasje.
Selv om flergangsemballasje oppfattes som mer miljøvennlig, foretrekkes den ofte ikke fordi den oppleves som mer tungvinn å bruke. Samtidig svekker informasjon om resirkulert innhold i engangsemballasje preferansen for flergangsemballasje.
Studien viser også at sterke sosiale normer knyttet til retur av emballasje øker villigheten til å velge flergangsløsninger. Funnene tyder på at ombrukssystemer må utformes med brukervennlighet i sentrum. Erfaringene fra panteordningen for drikkevareemballasje viser hvordan retur- og ombrukssystemer kan bli en naturlig del av folks hverdagsrutiner.
Artikkel 3 undersøker sammenhengen mellom nasjonale resirkuleringssystemer og individers avfallsforebyggende atferd.
En analyse av mer enn 20 000 respondenter i 27 europeiske land viser at personer som bor i land med høyere resirkuleringsrater, også er mer tilbøyelige til å redusere avfall gjennom å unngå unødvendig emballasje, kjøpe brukte produkter og reparere ting framfor å erstatte dem.
Funnene tyder på at markeder med høy resirkuleringsgrad også kjennetegnes av sterkere avfallsforebyggende atferd. For virksomheter som tilbyr løsninger basert på reduksjon, ombruk og reparasjon, kan disse markedene derfor være særlig attraktive.
Samlet sett løfter avhandlingen fram forbrukeren som en viktig, men begrenset, aktør i den sirkulære økonomien. Den belyser hvordan psykologiske, markedsmessige og institusjonelle forhold påvirker forbrukernes muligheter til å ta sirkulære valg, og drøfter hvilke barrierer som best kan håndteres av henholdsvis forbrukere, bedrifter og myndigheter.