Disputas: Roar Elias Georgsen

Roar Elias Georgsen disputerer for doktorgraden i anvendte mikro- og nanosystemer. Avhandlingen viser hvordan ingeniørteam kan utforme verktøy og arbeidsmiljø slik at ingeniørene får vite det de må vite, når de trenger det, uten å bli overveldet av informasjon.


17 Nov

Praktisk informasjon

  • Dato: 17 november 2026
  • Tid: kl. 13.30 - 18.00
  • Sted: Vestfold, Auditorium A1-36 - Horten
  • Last ned kalenderfil
  • Arrangør: Fakultetet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
  • Lenke til digital deltakelse (Zoom).

    Program

    Kl. 13.30: Prøveforelesning: Tema kommer

    Kl. 15.00: Disputas: Building Smarter Environments for Small Teams - A Model-Based Approach to Dependable Smart City Infrastructure in Very Small Entities

    Bedømmingskomite

    • Førsteopponent: Professor Claude Y. Laporte, École de technologie supérieure, Montreal, Canada
    • Andreopponent: Førsteamanuensis Javier Calvo-Amodio, University of Idaho, USA
    • Administrator: Professor Satyanarayana Kokkula, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Geir Myrdahl Køien, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Medveileder: Førsteamanuensis emeritus Cecilia Haskins, NTNU
    • Medveileder: Asle Johnsen, Aiwell AS

    Disputasleder

    • Instituttleder Marius Stian Tannum ved institutt for mikrosystemer, Universitetet i Sørøst-Norge.
Har du spørsmål?

Roar Elias Georgsen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Portrettbilde av doktorgradskandidat

Han har fulgt doktorgradsprogrammet i anvendte mikro- og nanosystemer ved fakultetet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

  • Lenke til avhandling kommer.

Sammendrag

Verktøy og arbeidsmiljø som avlaster oppmerksomheten til små ingeniørteam når de bygger tryggere infrastruktur

Små ingeniørteam bygger tryggere og mer pålitelig infrastruktur når verktøyene og arbeidsmiljøet gir ingeniørene informasjonen de trenger, når de trenger den. Doktoravhandlingen viser at det fungerer bedre å utforme fleksible arbeidsflyter basert på omgivelser i endring enn å stole på erfaring eller på regler som pålegges utenfra. Slike arbeidsflyter gjør også at ingeniørene blir mindre overveldet av informasjon.

Sosiale medier er laget for å fange oppmerksomheten vår, og forskning på hvordan omgivelsene påvirker hva vi fokuserer på, forklarer hvorfor de lykkes. Avhandlingen bruker denne innsikten til å observere ingeniørarbeid. 

Feltstudiene strakte seg over fem år i et nettverk av bedrifter, med en liten norsk ingeniørbedrift i sentrum. Funnene var samstemte på tvers av studiene. Kunnskap bygget inn i ingeniørverktøy hjalp mer enn den enkeltes erfaring, og signaler bygget inn i arbeidsmiljøet førte til større forbedringer enn eksternt pålagte regler gjorde. Miljøet var utformet for å være reaktivt. Verktøyene fulgte med på det ingeniørene gjorde, og ga dem det de trengte, for eksempel en vurdering så snart et krav var skrevet eller endret, eller et iøynefallende varsel når en nyoppdaget sårbarhet rammet programvaren deres. Ingeniørene fortsatte i sin tur å forme arbeidsmiljøet, slik at teamet og miljøet utviklet seg sammen over tid, noe som førte til forbedringer gjennom positiv tilbakekobling.

De fleste bedriftene som bygger og drifter infrastrukturen vår, består av 25 personer eller færre, og informasjonsmengden de må håndtere, øker stadig. I 2025 rapporterte offisielle kilder over 48 000 nye sårbarheter i programvare, rundt 130 per dag. KI lager nå kode og dokumenter raskere enn noe team rekker å lese dem. I et lite team kan viktige varsler lett bli oversett, og en digital feil i et sensornettverk kan bety oversvømte gater eller forurenset drikkevann.

For småbedrifter er det viktigste praktiske funnet at informasjonsflyten bør utformes like nøye som sluttproduktet. Avhandlingen beskriver fire hovedkrav for å få til dette. Flere av tiltakene avhandlingen foreslår, kan installeres på en ettermiddag og krever ingen spesialister. Ellers går krav fra byggherrer og hovedentreprenører uimotsagt inn i leverandørkjeden, og uten smarte verktøy som gransker dem, kan de få utilsiktede konsekvenser.

Feltstudiene hviler på en matematisk modell som bygger på biologisk forskning om hvordan levende organismer lærer ved å forutsi hva som kommer til å skje ut ifra hva de observerer, samtidig som de påvirker omgivelsene sine, og avhandlingen behandler ingeniørteamet, verktøyene og arbeidsmiljøet deres som et slikt økosystem. Modellens forutsigelser ble evaluert i feltstudiene. 

Om kandidaten

Roar Elias Georgsen er CTO hos Aiwell AS. Doktorgradsarbeidet er gjennomført i Aiwell som nærings-ph.d. med støtte fra Norges forskningsråd.