Utstillingen «Global Belonging, del II: Betingelser for liv» åpnet 16. oktober i Galleri Backer på Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Gjennom installasjoner, videoverk og samarbeid med internasjonale forskere undersøker Elisabeth Jarstø hvordan kunst kan hjelpe oss å forstå klimaendringene på et dypere plan.
Fram til 14. november fylles Galleri Backer på campus Vestfold av lysinstallasjoner, videoverk og skulpturelle elementer som sammen utforsker forholdet mellom mennesket, naturen og livets betingelser.
Utstillingen er del av det pågående kunstneriske forskningsprosjektet Global Belonging og bygger på flere års dialog og samarbeid med naturvitenskapelige forskere fra Norge og utlandet.
LES OGSÅ: Kunstnerne iblant oss
Fra Svalbard til verdensrommet
– Jeg er opptatt av krysningspunktet mellom naturens brutale språk og dens sublime skjønnhet. Klimaendringene gir denne dobbeltheten en sterk eksistensiell dimensjon. Gjennom kunsten søker jeg å forstå hva disse endringene betyr, både for naturen og for oss mennesker, sier Jarstø.
Kjernen i utstillingen er en romlig kunstinstallasjon med langstrakte lyssøyler dekket av prosessbaserte tegninger på transparent papir. Mønstre, strukturer og farger refererer til koraller, sedimenter og spor etter vekst og transformasjon gjennom tid.
Mellom installasjonene vises videokunst basert på natur- og feltopptak kombinert med intervjuer med forskere. Her møter publikum blant annet havisforsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt, som forteller om raske endringer i Arktis og utfordringene med å dokumentere utviklingen før havisen forsvinner.
Andre verk løfter blikket utover vår egen klode. I videoen Could There Be Life Elsewhere in the Solar System diskuterer forsker Eoghan Reeves hvordan studier av liv rundt såkalte «black smokers» på havbunnen kan gi innsikt i muligheten for liv på andre planeter.
– Forskerne bidrar med kunnskap og perspektiver som gjør det mulig å se sammenhenger mellom lokale observasjoner, globale endringer og spørsmål om livets framtid. Kunst og forskning har ulike metoder, men begge søker ny forståelse, sier Jarstø.
Inviterer til refleksjon om framtiden
Utstillingen kobler fortid, nåtid og framtid på tvers av geologiske tidsskalaer. Skulpturelle elementer inspirert av sedimenter som er over 200 millioner år gamle, og koraller med flere tusen års historie, settes opp mot dagens forskningsdata og framtidige klimaprognoser.
Prosjektet har mottatt støtte fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) og bygger på samarbeid med forskere og institusjoner som Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, ETH Zürich, University of Sydney, University of Bremen og Norsk Polarinstitutt.
For Jarstø handler utstillingen ikke bare om klimaendringer som vitenskapelig fenomen, men også om hvordan mennesker forholder seg til en verden i endring.
– Jeg håper publikum får anledning til å stoppe opp og reflektere over sammenhengene mellom natur, kunnskap og menneskelig ansvar. Utstillingen stiller ikke nødvendigvis spørsmålene vi forventer, men åpner kanskje nye rom for ettertanke, sier hun.