Avløpsvannet ditt kan gi mer energi i framtida

Når avløpsvannet ditt er ferdig renset, sitter renseanleggene igjen med avløpsslam. Dette slammet kan brukes til gjødsel i landbruket og til å produsere biogass. 

Slammet må gjennom strenge kontroller for å kunne brukes som gjødsel, men kan allikevel inneholde rester av miljø- og helsefarlige stoffer som mikroplast, tungmetaller, legemidler og kjemikalier fra avløpsvannet. 

I sitt doktorgradsarbeid har Thea Lucia Sauro Indrebø undersøkt om det er mulig å utnytte slammet på en bedre måte og produsere mer energi enn i dag, og samtidig slippe mindre miljøgifter ut i naturen.

– Når befolkningen øker, øker også produksjonen av slammet. Vi mennesker spiser og drikker mye rart, vi tar antibiotika, og dette kommer rett ut. Problemstillingen er at disse miljøgiftene må vi kvitte oss med. Det er et kretsløp, det forsvinner ikke, og det har negative konsekvenser for jorda, sier Indrebø.

Slammet kan utnyttes i større grad enn i dag

Indrebø har nylig forsvart doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Sørøst-Norge. I arbeidet sitt har hun undersøkt en løsning der avløpsslam først brukes til å produsere energi i form av biogass. Restene fra denne prosessen kalles biorest og kan brukes som gjødsel. Bruken er strengt regulert, men bioresten kan fortsatt inneholde miljøgifter, som over tid hoper seg opp i jorda. I sin forskning har hun varmebehandlet denne bioresten med høy varme uten tilgang på oksygen, en metode som kalles pyrolyse.

– Pyrolyse danner biokull, en gass og en væske. Jeg har sett på å sende væsken tilbake i prosessen. Ved å gjøre det kan vi produsere mer energi, sier hun.

Det er en spesiell del av væsken, som kalles APL, som Indrebø har forsøkt å føre tilbake inn i biogassprosessen. Dette gjør at det produseres mer energi i form av metan, som kan brukes til blant annet drivstoff, oppvarming og til å produsere elektrisitet.

Kan gi økte utslipp

Selv om Indrebøs forskning viser at det er mulig å benytte slammet til mer energiproduksjon, viste den også at det ikke nødvendigvis gir bedre miljøeffekt. 

– De positive effektene ved å pyrolysere er at vi produserer mer biogass som kan brukes til energi, og biokull som kan brukes til karbonlagring eller til fyllmasse, og væsken som kan sendes tilbake inn i produksjonen, forklarer hun. 

På den annen side kan denne prosessen også øke risikoen for forurensning av ferskvann på grunn av miljøgifter som PFAS og PAH. Resirkulering av APL-væsken kan øke økotoksisiteten med opptil 52 ganger.

Avhandlingen hennes konkluderer allikevel med at den beste løsningen er å pyrolysere biogassrestene. Det gir en god balanse mellom energiproduksjon, klimaeffekt og kontroll med forurensningen.

Mener Norge ligger etter

Mens pyrolyse er mer utbredt i andre land, er det lite brukt i renseanlegg i Norge. Indrebø peker på økonomi som en viktig faktor. 

– Pyrolysering er dyrt, men jeg tror vi går mer mot dette etter hvert. Det er en grunn til at andre land gjør det, og det er rart at vi i Norge ikke gjør dette også. Skal du ha et renseanlegg i en by, blir det store volum. Transport i seg selv er heller ikke miljøvennlig, sier hun.

Energi og miljø har fulgt henne gjennom hele utdanningsløpet fra bachelor til doktorgrad, og motivasjonen er å kunne hente energi ut fra det som anses som avfall. Den nye kunnskapen tar hun med seg inn i næringslivet, når hun framover skal jobbe med å planlegge et nytt renseanlegg for Grenland i jobben i Sweco. 

Selv om teknologien hun har forsket på foreløpig er dyr, mener Indrebø at den kan bli viktig i framtidens avløpsrensing.

– Jeg tror ikke det redder verden, men at det i hvert fall hjelper litt. Og at det er bra for miljøet at vi tenker på hva vi kan gjøre med miljøgiftene, sier hun.