Ny teknologi skal avsløre smugling under vann

Havner og kystområder er viktige knutepunkter for transport av varer, fra mat og drivstoff til produktene vi finner i butikkene. Samtidig vet vi at sjøveien også brukes til smugling av narkotika og annen kriminalitet.

Mens containere kontrolleres på land, har aktivitet under vannflaten i stor grad vært et blindfelt med lite overvåking. Her kan kriminelle feste smuglergods til skipsskrog eller utføre sabotasje uoppdaget.

Nå har forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utviklet ny teknologi som skal tette dette sikkerhetshullet. Det har de gjort sammen med aktører fra flere land i Europa.

– Det er lettere å skjule noe under vann enn å finne det som skjules. Ambisjonen er at ingen trusler skal slippe forbi uoppdaget, sier førsteamanuensis Karl Thomas Hjelmervik.

Oppdage mistenkelig aktivitet 

Han er en av forskerne i det europeiske forskningsprosjektet Smart Maritime and Underwater Guardian (SMAUG) som skal bekjempe kriminalitet under vann.

Fra Norge deltar USN som akademisk partner, sammen med Drammen Havn og teknologiselskapet Maritime Robotics.

I forskningsprosjektet jobber de med å utvikle løsninger som kan oppdage, spore og overvåke potensielle trusler som sabotasje, terrorisme, smugling og annen kriminalitet i og rundt havneområder. 

Den nye teknologien kombinerer sensorer, droner og kunstig intelligens. USN har ansvaret for anti-sabotasjearbeidet med sonarteknologi som bruker lydbølger til å navigere og gjør det lettere å «se» under vann. 

Målet er å oppdage trusler tidlig og kunne reagere før noe uønsket skjer. 

– Vi har blant annet lagd avanserte algoritmer som kan oppdage, kjenne igjen og beregne posisjonen til fartøy ved hjelp av data fra både undervannssensorer og kameraer på droner. Systemet kan tolke signalene det får inn, enten det er lyd fra en hydrofon eller bilder fra en drone, og avgjør hva som er normalt og hva som kan være mistenkelig, forklarer Hjelmervik.

Testet teknologien i praksis

Mens Hjelmervik er eksperten på undervannsakustikk, jobber professor Fabio Augusto de Alcantara Andrade med droner og førsteamanuensis Youcef Djenouri med kunstig intelligens i SMAUG-prosjektet.

Løsningene som skal oppdage avvik på skip og aktivitet under vann, er nylig testet i praksis. Testene ble først gjennomført i Norge, og deretter i en større øvelse i Valencia i Spania. For forskerne i det omfattende prosjektet er dette et viktig steg videre.

– Vi er fornøyde med resultatene. SMAUG-prosjektet bygger på robotikk, sensorikk og kunstig intelligens. Vi fikk demonstrert hver del, og det betyr mye å se at løsningene kan spille på lag, sier Hjelmervik. 

I Norge ble Drammen havn og Svelvikstrømmen valgt som testområde. Drammen havn er en mellomstor, men strategisk viktig havn med betydelig godstrafikk. Samtidig ligger den i en smal fjord med elveutløp, noe som gir spesielle sikkerhetsutfordringer.

Under testene ble droner, sensorer, avanserte kameraer og lytteutstyr brukt samtidig. Hensikten var å finne ut om de ulike delene ikke bare fungerer hver for seg, men også sammen.

– Vi testet hydrofoner som er koblet til et system som automatisk oppdager og kjenner igjen fartøy som passerer. Informasjonen samles i en skyløsning som bruker kunstig intelligens til å vurdere situasjonen og avgjøre om det må reageres. Hvis noe virker mistenkelig, sendes droner ut for å undersøke. Ved alvorlig mistanke kan fartøy stoppes før de legger til kai. Tanken er at systemet skal fungere som ett samlet sikkerhetsnett rundt havner, forklarer Hjelmervik.

Fortsetter i nye prosjekter 

Den nye teknologien er ikke bare nyttig for å stoppe smugling og kriminalitet. Den kan også bidra til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten.

– Under vann ligger kabler for strøm og internett, rørledninger for olje og gass og annen kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. Med bedre overvåkning kan vi oppdage både ulykker, sabotasje og mistenkelig aktivitet under vann tidligere, sier Hjelmervik.

SMAUG-prosjektet nærmer seg slutten etter tre år, men arbeidet stopper ikke der.

– Fremover handler det om å bygge videre på det vi har utviklet og bruke det i nye prosjekter, sier Hjelmervik.

Blant annet videreføres arbeidet i søsterprosjektene Seaguard, som handler om bedre grensekontroll for et tryggere Europa, og Safe and Climate Resilient Ports (SAFARI), som retter seg mot det som kan gå galt som følge av ekstremvær og naturhendelser.