Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))
Barn med ryggen mot kamera ser på en bamse som sitter over en oppslått bok

Skulevegring: 8 av 10 opplever skulen som utrygg

Forskarar har sett på kva som kjenneteiknar elevar som slit med ufrivillig fråvær frå skulen.

Skulevegring blir ofte kalla «ufrivillig fråvær frå skulen». Professor Marie-Lisbet Amundsen på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Søraust-Noreg (USN) forklarar:

– Dette er fordi barna det gjeld, eigentleg vil vere på skulen – og føresette deira vil også at dei skal gå. Men dei engstar seg i så stor grad at dei rett og slett ikkje klarer det.

Med andre ord er både føresette og barn, ifølgje forskaren, i ei fortvilt situasjon og barnas sjølvkjensle er låg.

– Dei opplever nederlag fordi dei ikkje klarer å leve opp til skulen sine krav og forventningar. 

Amundsen har spesialkompetanse om barn med samansette læringsvanskar og sosiale og emosjonelle problem.

Likevel blir ofte samleomgrepet «bekymringsfullt» eller «problematisk skulefråvær» brukt om alle elevar som er borte frå skulen, uavhengig av kva som er årsaka til fråværet.

– Det er uheldig at ein på denne måten skjer alle over ein kam sidan årsakssamanheng varierer sterkt. Det er til dømes stor forskjell på kva tiltak som bør setjast i verk dersom det er snakk om langvarig sjuke, skulk av ulike årsaker eller om barn er borte frå skulen fordi dei opplever at skulen er ein altfor utrygg oppvekstarena, seier Amundsen.

Professor Marie-Lisbet Amundsen

Opplever skulen som ein utrygg stad

Amundsen leier USNs forskingsgruppe i profesjonskunnskap om vald, overgrep og sosiale- og emosjonelle vanskar. Forskarane der har som mål å få større innsikt i kva som kjenneteiknar elevar som slit med ufrivillig fråvær frå skulen/skulevegring.

Saman med forskarkollegaene Geir Møller og Jens Grøgaard har ho også gjennomført fleire studiar. Her er noko av det dei fann for barn med ufrivillig skulefråvær:

  • Åtte av ti opplever skulen som ein utrygg stad.
  • Åtte av ti har låg tillit til eigen meistring.
  • Sju av ti slit med prestasjonsangst.
  • Seks av ti slit fagleg.
  • Meir enn halvparten er utsette for mobbing.
  • Halvparten har ikkje gode relasjonar til nokon lærarar eller andre vaksne på skulen.
  • Fire av ti har ingen vener på skulen.
  • Fire av ti er under ti år.

Trivst i barnehagen – slit på skulen 

Studiane deira viser vidare at 29 prosent av barna utviklar skulevegring allereie i første klasse. Fire av ti av alle dei som slit med ufrivillig fråvær frå skulen, er under ti år gamle.

For gutar gjeld dette for halvparten av alle som vegrar seg for å vere på skulen. For jenter oppstår utfordringane ofte noko seinare og ofte når dei byrjar på ungdomsskulen.

– I Noreg går dei fleste barna, cirka 93 prosent, i barnehagen før dei byrjar på skulen. Med dette i tankane er det verdt å merke seg at dei same barna som utviklar skulevegring, trivst og hadde vener i barnehagen. Med andre ord er det på skulen problema ser ut til å oppstå, forklarar Amundsen.

Sårbare grupper

Professor Amundsen har også tjue års erfaring frå praksisfeltet som leiar av ei rehabiliteringsavdeling og som pedagogisk-psykologisk rådgjevar. 

Ikkje uventa fann ho skilnader mellom elevar med ADHD, autisme og psykologiske utfordringar, og elevar utan diagnosar som også slit med skulevegring.

– Samanlikna med elevar utan ein diagnose strevar autistiske elevar meir sosialt og har høgare risiko for å vere utan vener på skulen. Elevar med ADHD er meir utsette for mobbing, strevar meir sosialt og færre av dei har gode relasjonar til lærarane. Nesten fire av ti utviklar skulevegring allereie i første klasse, seier Amundsen.

– Hjelper lite å leita etter feil hos barna 

– Eg ønsker tiltak som ikkje forsterkar barna sitt inntrykk av at det er dei det er noko gale med. Det hjelper lite å fokusere på kva som er gale med barna eller foreldra når vi veit at problem med skolen kan vere årsaka til det uønskte fråværet, seier Amundsen.

Ho framhevar særleg at mange av barna som slit med uønskt fråvær, melder at dei ikkje har nokon gode vaksenkontaktar på skolen, at mange av dei ikkje har venner, at mange av dei har vanskar med skolearbeidet i tillegg til at mange blir mobba. 

Når mobbinga blir oppdaga, så opplever dei fleste dessutan at det ikkje blir gjort noko for å stoppe dette.

Tru på praktisk orientert undervising 

– For å løysa desse problema må vi sjå på korleis vi kan endre skolen, ikkje barna eller foreldra deira. Gode relasjonar til lærarane og at det blir lagt til rette for fagleg meistring i skolekvardagen, har stor tyding for om barna skal føle seg velkomne på skolen igjen, seier Amundsen.

Ho legg til at det i denne samanhengen er verdt å merke seg at tre av fire føresette meiner barna deira ville ha hatt fordel av meir praktisk orientert undervisning.

 

Fakta

Kontaktperson:

Informasjon om forskning rett i innboksen?

Mer som dette

Kanskje du også er interessert i?