Forskere: – Koronapandemien har fellestrekk med krig

De har sett på hvordan militær psykologi og pedagogikk kan hjelpe sivilsamfunnet med å takle ettervirkningene av covid-19.

Liv og død

Helt siden den amerikanske borgerkrigen har militærpsykologien vært i front, når det gjelder nye oppdagelser rundt hvordan menneskesinnet reagerer på situasjoner som handler om liv og død.

– Krig og pandemier har noen fellestrekk. Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier professor Ole Boe ved USN Handelshøyskolen.

Han er norsk redaktør for bøkene «Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction, Volume 1 og Volume 2». I boken skriver 47 forskere om erfaringer fra covid-19 opplevelser og håndtering i 16 land, inkludert Norge.

Mange av forfatterne har bakgrunn fra militære styrker, og i boken bruker de også eksempler fra sine egne land.

Selv er Boe spesialist på ledelse i ekstreme situasjoner. Han har jobbet 16 år i Forsvaret, er tidligere kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger og har en doktorgrad i beslutningspsykologi.

– Vi prøver å skape mening fra militær trening. Trekke ut essensen av det man har trent på i militære avdelinger siden militærpsykologiens begynnelse, når det gjelder å håndtere utfordrende situasjoner mentalt, og overføre det til koronakrisen.

EKSEMPLER PÅ TEKNIKKER FRA BØKENE:{{ icon }}

Eksempler på teknikker som diskuteres i de to bøkene. Teknikkene kan gjøre enkeltpersoner og organisasjoner i bedre stand til å håndtere den pågående covid-19 pandemien. Eksemplene er formulert av forskerne selv.

På gruppe-og organisasjonsnivå:

Tren på holistisk debriefing

Debriefing er en samtaleprosess som finner sted etter en hendelse, hvor de viktigste elementene blir gjennomgått av deltakerne for å lære av dem. Debriefing bør være en del av strategiske planer, handlingsplaner og planer for spesifikk utdanning og øvelser basert på beredskap og ledelse i alle typer organisasjoner. Covid-19-erfaringene illustrerer at nesten alle organisasjoner er berørt av krisen.

Vi ser debriefing som både et middel og et mål for en organisasjon. Det er et middel til å løse kriser, lære av dem og muliggjøre samtidig læring, samt et mål for relasjonsledelse.

Holistisk debriefing ble implementert for læringsformål, som en del av erfaringsbasert læring i Luftforsvaret. Holistisk debriefing kombinerer tradisjonell debriefing og psykologisk debriefing ved eksplisitt å ta opp de emosjonelle aspektene ved oppdraget. Holistisk debriefing har vært assosiert med traumatiske hendelser, som terrorangrepet i Utøya i 2011 og med pågående militære operasjoner blant medisinske helikopterbesetninger i Afghanistan.

På individnivå:

Tren på selvregulering

Selvregulering kan forstås som handlingskontroll og oppmerksomhetskontroll, og betraktes som evnen til å holde oppmerksomheten fokusert på et gitt mål til tross for distraksjon. Spesielt selvregulering og følelsesregulering kan hjelpe oss med passende oppførsel (for eksempel ikke å sette oss selv og andre i situasjoner med risiko), samt å vise passende følelser (for eksempel kontroll av sinne når vi skal håndtere forståelige frustrasjoner) under covid-19 pandemien.

Tren på motstandsdyktighet (resiliens)

Vi står stadig overfor den betydelige utfordringen med å lære å ”temme” kriser som en integrert del av livene våre. Et viktig mål for militærpsykologien er å fremme og opprettholde motstandsdyktighet, som gjør det mulig å omforme forskjellige negative hendelser til positive ressurser av håp og optimisme, samt å gi forebyggende beskyttelse mot fysiske og psykiske konsekvenser av katastrofer.

Nye krisesituasjoner som covid-19 kan føre til dårlig tilpassede emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner fra mennesker. Målet i slike nye situasjoner er å bygge forbedret motstandskraft, gjennom å utvikle fleksibilitet i hvordan vi tenker og føler. Større fleksibilitet i tenkning kan fremme større ressurssterkhet, med hensyn til hvordan man skal nærme seg kritiske problemer.

Tren på karakterstyrker

Karakterstyrker representerer forskjellige dimensjoner av kognisjon, atferd og påvirkning. Når man studerer ytelse i ekstreme omgivelser hvor det av og til må tas beslutninger som kan ha fatale konsekvenser, synes karaktertrekk å være spesielt viktig.

Forskning fra militære avdelinger har avdekket 12 karakterstyrker som anses å være viktigere enn andre karakterstyrker i utfordrende, farlige, vanskelige, eller uforutsette situasjoner. Hovedpoenget er at ved å fortsette å utvikle disse 12 karakterstyrkene, kan vi fremme vekst under covid-19, samt økt evnen til å fungere bedre før, under og etter neste pandemi som kommer.

Felles tiltak på individ og organisasjonsnivå:

Tren på å være solidarisk

I dagens samfunn har både enkeltindivider og organisasjoner lett for å tenke på seg og sitt, sin egen velvære, selvrealisering og muligheter. Det blir da mindre fokus på at et samfunn kan ha behov for felles innsats, for eksempel gjennom å følge smittevernreglene.

Men, et solidarisk mindset kan være et av de viktigste bidragene mot pandemier. Dette må ikke utnyttes politisk, men det er viktig å bygge opp en felles forståelse for hvorfor det kreves samhandling og felles innsats, også når det kan gå på bekostning av tidligere vaner, ønsker og behov.

Posttraumatisk vekst (PTG)

Et fenomen som særlig ble kjent etter Vietnamkrigen var PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) blant amerikanske veteraner. Boe tror vi vil se en kraftig vekst i dette etter covid-19.

– Det kommer til å være mange som får PTSD av pandemien også. Kanskje er de slitne og utmattet, og har følt på en stor maktesløshet. Fra militærpsykologien vet vi imidlertid at det også er mulig å vokse på slike opplevelser. Vi bruker da begrepet PTG (Post-traumatic growth).

– Dersom betingelsene er de rette, vil mange også kunne vokse på koronakrisen, både ansatte i helsetjenestene og annet beredskapspersonell. Det av Bok-cover henger imidlertid av deres egen robusthet fra naturens side, og hva slags støtte og oppfølging de får fra samfunnet og arbeidsgiver, sier Boe.

Mental trening for helsearbeidere

Han nevner i den forbindelse et av bokens kapitler, skrevet av en indonesisk general som leder det indonesiske forsvarets avdeling for psykologi. Det handler om hvordan indonesiske helsearbeidere tilbys mental trening for å takle covid-19.

– Hvordan være så motstandskraftig som mulig? Hvordan skape teamarbeid? Alt dette er militære i mange land gode på. I boken henter vi teknikker fra militære settinger og plasserer dem inn i en ny situasjon.

– Mye av dette er kunnskap som hittil har vært forbeholdt interne seminarer og publikasjoner for andre militære. Vi ønsker å gjøre dette tilgjengelig for sivilsamfunnet, fordi vi mener det er mye å lære, sier Ole Boe.

Ledelses-teorier strekker ikke til

Professor Glenn-Egil Torgersen har bidratt i den faglige kvalitetssikringen av bokprosjektet, og har også skrevet flere artikler i boken. Torgersen er professor i pedagogikk, med doktorgrad i psykologi. Han er forskningsleder ved USNs «Senter for Sikkerhet, Krisehåndtering og Beredskapsledelse», som har finansiert deler av boken.

I likhet med Boe har han lang erfaring som underviser og forsker på Forsvarets Høgskole. Han har jobbet særlig mye med temaer som operativ pedagogikk, samhandling og hvordan man kan forberede seg på det uforutsette, altså det man ikke hadde tenkt kunne skje.

– Mange av teoriene i ledelse som blir brukt i dag, er utviklet for det jeg vil kalle normale situasjoner. De kan være krevende nok, men handler ikke om liv og død. Militær psykologi og militær pedagogikk tar utgangspunkt i situasjoner som er farlige, når det virkelig gjelder og du kan bli drept.

– Bak denne boken ligger erkjennelsen av at pandemien er farlig, på samme måte som en væpnet konflikt. Hvordan håndtere angsten som følger med, når det er kjedelig og du er alene hjemme? Når du kjenner på usikkerhet og redsel, og du ikke vet hvor lenge det vil vare? Alt dette kan man lære seg, sier Torgersen.

Solidaritets-begrep for kampsituasjoner

I et kapittel lanserer han og Boe begrepet «Solidarity Combat Mindset Against Invisible Enemies». Det kan høres voldsomt ut, men handler egentlig om mye av det samme som helseministeren og statsministeren har snakket om: At bekjempelsen av covid-19 er en kamp, og at vi må kjempe den sammen.

– I begynnelsen av pandemien fungerte dette i de fleste land, også Norge. Så kunne vi se at det sprakk opp. Et godt eksempel er demonstrasjonene i Berlin og Paris, for ikke å snakke om i USA. I den vestlige verden har vi dyrket frem individet. Det gjør at tanken på fellesskapet, og viljen til å handle solidarisk blir vanskelig å hente inn i kriser.

– Vi mener slett ikke at sivilsamfunnet fullstendig skal adoptere militær tankegang, men vi tror det er noe å lære om det å stå sammen mot en felles fiende, og å beholde denne motstandskraften over tid, sier Glenn-Egil Torgersen.

Møttes i regi av NATO

At så mange forfattere med militær bakgrunn finner sammen og er villige til å dele kunnskap fra sine egne lands militære avdelinger, kan man delvis takke NATO for. I desember 2018 møttes nemlig mange av forskerne for første gang på en NATO-finansiert konferanse i Tønsberg, i regi av USN.

Konferansen resulterte i E-boken «Disaster, Diversity and Emergency Preparation» . Den ble også starten på et samarbeid på tvers av landegrenser, blant annet med militære eksperter fra Japan.

Mine studier