Vilde Sørnes Solbakken (27) er opprinnelig ei bygdejente, oppvokst «langt oppe i lia» i Gudbrandsdalen, men som student har hun gjennomgått en transformasjon fra landkrabbe til sjøkrabbe.
Hun drømmer om et renere hav, og har et sterkt ønske om å finne sin måte å bidra på. Og hun er godt på vei.
Kjærlighet til havet
Det hele begynte da hun tok en bachelor i idrett og friluftsliv ved Høgskolen på Vestlandet. Det siste semesteret tilbrakte hun som utvekslingsstudent i Australia, ved University of The Sunshine Coast i Queensland. Hun ble så forelsket i området og strandkulturen, at hun ble værende i flere år.
– Jo mer tid jeg tilbragte på surfebrettet og på stranda, desto større vokste kjærligheten min til havet. Og engasjementet mitt økte i møte med de forbausende store mengdene marin forsøpling jeg kom over, og det på noen av de vakreste plassene jeg har sett, forteller Vilde.
Da hun omsider fant veien tilbake til Norge våren 2019, satte hun snuta mot USN på Bø og masterstudiet innen natur-, helse- og miljøvern.
Søppelets dynamikk
Vilde ønska å gjøre sitt masterprosjekt så nærme kysten og tett på den marine forsøplingsproblemstillinga som mulig. Det fikk hun til: prosjektet hennes er tatt inn som en del av et større prosjekt hos bedriften SALT Lofoten AS. Målet er å overvåke hva som skjer med det marine søppelet etter at det har nådd land.
– Etter innsending av søknad og et intervju med leder i SALT, Kjersti Busch, ble et prosjekt lagt frem for meg som jeg ikke var i tvil om at jeg ville være med på, forteller hun.
Ønsket hennes ble innfridd, og våren 2020 var Vilde plassert på SALTs kontor på kaia i Svolvær for å gjennomføre et såkalt «Mark-Recapture-prosjekt».
I dette prosjektet har Vilde merket og lagt ut gjenstander på tre ulike strender i Lofoten. Annenhver uke er hun ute og registrerer GPS-posisjonene til gjenstandene. I etterkant vil det være mulig å se om – og eventuelt hvordan – gjenstandene har beveget på seg, eller om de er blitt borte underveis.
– Resultatene vil hjelpe oss til å forstå transportmønsteret til marin forsøpling bedre, sier Vilde.
Fritidsproblem
I tillegg til overvåkingen, plukker og registrerer hun alt nytt søppel som har kommet inn siden sist feltrunde for å kunne følge med på opphopningen av avfall på utvalgte strender.
– Ved å være så mye ute i felt og møte søppelproblematikken så nært og regelmessig, i tillegg til å registrere hver eneste innkommende søppelbit, har marin forsøpling blitt en del av min hverdag som student, sier Vilde.
I tillegg er forsøplinga en del av hennes fritid. Dette er nemlig også en problematikk hun møter på for eksempel når hun er på vei ut for å surfe med venner.
– Utgjør en forskjell
Som student i SALT har Vilde fått egen kontorplass, kollegaer og venner i det hun beskriver som et godt faglig og sosialt miljø.
– Her jobber det mange dyktige mennesker som er engasjerte og ønsker å utgjøre en forskjell for havet vårt, sier Vilde.
Under feltarbeid har hun alltid med seg en ansatt fra SALT, noe som bidrar til gode faglige diskusjoner og kunnskapsutvekslinger underveis.
– Erfaringene mine fra prosjektarbeidet mitt har gjort at jeg også har kunnet bidra inn i SALT med ny kunnskap til de andre i bedriften. Akkurat på samme måte som jeg får gode innspill og kunnskap fra alle mine kollegaer og innad i kontorfellesskapet, forteller hun.
Mulighetshorisont
– Det blir mye feltarbeid, og som jeg har lært: feltarbeid i Nord-Norge er jo friluftsliv i seg selv, sier hun.
Vilde får også mulighet til å bidra i andre «salte» prosjekter, i hovedsak som feltassistent, men har også bistått med datahåndtering i andre prosjekter ved siden av.
– Læringskurva har vært bratt siden mai, og det vil den nok fortsette å være. Med all erfaringa fra dette året, sitter jeg nå på en unik kunnskap jeg aldri hadde fått uten å kontakte SALT i håp om samarbeid om masterprosjektet mitt, tror studenten.