En samling lærerstudenter står rundt en sirkel av ark. På hvert ark er det avbildet et dyr.
– Nå kan du stille deg ved det dyret som du deler flest egenskaper med, sier universitetslektor Anne Torbjørg Raastad-Hoel.
Føtter skifter plassering, deretter følger en ny oppfordring fra foreleseren:
– Kan dere nå fortelle meg, i tur og orden, hvorfor dere valgte nettopp det dyret som ligger foran dere?
Én etter én presenterer studentene i den lille forsamlingen veloverveide argumenter for hvorfor de ligner på henholdsvis løven, hunden, bjørnen og katten. De har vært igjennom øvelsen før. Dette er nemlig del av pensum i det nye emnet i utdanningsvalg ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
LES OGSÅ: Ta grunnskolelærerutdanning for trinn 5 - 10 ved USN
Bygger opp refleksjonsevnen
– Essensen med emnet er at læreren skal få frem en større refleksjonsevne hos elevene. På den måten blir de i bedre stand til å ta valg om utdanning og yrker som svarer opp mot egne ønsker og forutsetninger, forklarer stipendiat Petra Røise.
Røise og Raastad-Hoel har vært med på å utvikle det nye utdanningsvalgemnet. Raastad-Hoel forteller at de har snudd om på hvordan ting skal foregå i klasserommet.
– Her skal ikke læreren stå og ramse opp ulike yrker og utdanninger. Isteden skal den få elevene til å tenke og resonnere seg frem til egne valg gjennom praktiske øvelser. Valgene diskuterer de også felles i klassen, slik at alle blir bevisst på hvilke andre perspektiver som finnes der ute. Elevene får dermed mulighet til å reflektere over egne synspunkt og utvikle disse videre, sier universitetslektoren.
Se Petra Røises PechaKucha-foredrag om Utdanningsvitenskap fra Forskningsdagene 2019
Ingen undervisningskrav
Utdanningsvalgemnet tilbys for første gang denne høsten og gir lærerstudenter undervisningskompetanse i skolefaget utdanningsvalg. Det er på høy tid, mener Røise.
– Nyere forskning viser at utdanningsvalgfaget fortsatt ikke når godt nok frem til elevene, og at de opplever undervisningen som mangelfull, sier hun.
Skolefaget utdanningsvalg ble opprettet i 2008. Hensikten var blant annet å minke andelen studenter som slutter på sitt utdanningsløp, men tall fra SSB viser at nesten 20 prosent av norske studenter dropper ut av høyere utdanning.
– Derfor synes jeg det er kritikkverdig at utdanningsvalg, som eneste fag i norsk grunnskole, ikke stiller krav til fagkompetanse hos underviseren. Forskningen tyder nettopp på at lærere behøver mer kompetanse for å kunne undervise i slike fag. Behovet forsøker vi å svare opp ved å tilby grunnskolelærerstudenter et valgemne innen utdanningsvalg.
Røise sier behovet også er blitt økende som følge av at stadig færre unge har erfaring fra arbeidslivet.
LES OGSÅ: Meir aktive studentar i nytt undervisningsrom
Fornøyde studenter
Tina-Maria Andersen og Amandeep Singh Bains er blant de lærerstudentene som tar utdanningsvalgemnet denne høsten. Begge ser flere fordeler med å ha med seg læringen fra emnet inn i klasserommene.
– Her bidrar vi til å utvikle elevene til å bli selvstendige personer, sier Andersen.
– Kompetansen jeg får gjennom emnet er derfor relevant å ha med seg i undervisningen i flere fag, for det handler mye om å bygge opp enkeltelever og klassemiljøer.
I tillegg til å være de første som får undervisning i utdanningsvalg, er studentene blant det første kullet som kommer ut i yrkeslivet med bakgrunn fra den nye femårige lærerutdanningen. Det tror Bains er en stor fordel.
– Med både masterutdanning og utdanningsfagkompetanse har vi en fagbakgrunn som er helt unik i Norge, sier han.
– Med den nye fagkunnskapen kan vi tidlig bidra til kompetanseoverføring, noe som igjen vil gjøre oss mer attraktive på arbeidsmarkedet. Jeg har alltid hatt en ambisjon om å bli en form for veileder i skolen, så dette utdanningsvalgemnet passer meg perfekt.
LES OGSÅ: Masterstudent ved USN med internasjonal cover-story
Ettertraktet kompetanse
På Kjøsterud skole i Drammen har de omdøpt utdanningsvalgfaget til læring for livet. Rektor Jon Espen Palm synes det er positivt at lærerstudenter nå kan få undervisningskompetanse i utdanningsvalg.
– Grunnskolen er en del av et livsløp og av den grunn en arena der barn og ungdom også skal lære å bli bedre kjent med seg selv, sier han.
– Dagens lærere skal i større grad enn tidligere evne å ta opp utfordrende temaer om livet med sine elever, og få dem til å reflektere over egne behov og ønsker. Derfor er det en fordel for oss å få inn nyutdannede lærere i skolen som har kompetanse til å jobbe konstruktivt med elever i forbindelse med slike spørsmål og refleksjonsprosesser.