– I Norge tar det i gjennomsnitt 17 år før et barn betror seg til noen etter et seksuelt overgrep. Det betyr at vi må finne ut hva som hindrer og hva som fremmer betroelser eller varsling hos barn.
Kühle-Hansen var fagansvarlig for manuset til «Kroppen min eier jeg», som hun skrev sammen med Marianne Müller i Bivrost film.
Hun underviser om overgrep flere steder, blant annet på USN. Her tilhører hun forskergruppen i profesjonskunnskap om vold, overgrep og sosiale- og emosjonelle vansker.
– Barn er ekspertene på hva som hindrer og fremmer varsling hos barn. Det er voksnes ansvar å lytte til dem og lage tiltak som treffer.
Respekt for barnets perspektiv er avgjørende for Kühle-Hansen.
– Ja, barn er ulike på flere måter. Barn er ofte ikke så hevngjerrige som voksne. Barn vil først og fremst at overgrepet skal stoppe, og at alle skal få hjelp. Mange voksne har en tendens til å konstruere monstre. Noen vil nærmest lynsje de som har begått overgrep, men ord som monster undergraver hele forebyggingsarbeidet, og gjør det også vanskeligere å varsle. Vi vet at det ikke alltid er voksne som krenker. Un
ge begår også overgrep. De skal vite at de kan komme et sted å få hjelp uten å bli stigmatisert. Det bør alltid være mulig å snakke om det å bli utsatt for seksuelle overgrep, og det å utsette andre for det.
Barn er prisgitt voksne
Da Kühle-Hansen skrev manus til «Kroppen min eier jeg», var et viktig premiss at serien også skulle kunne sees av barn uten voksne til stede. På den måten skulle ikke barn være avhengig av de voksnes forklaringer eller tolkninger.
– Barn er prisgitt voksne. Det var viktig for oss at disse episodene kunne stå på egne ben. Ikke alle barn har voksne rundt seg som vil kunne ta en samtale om overgrep. Mange barn blir sviktet av voksne. Voksne kan være redde, uten kunnskap og tro at overgrep ikke skjer.
Mange barn har ikke noe valg
Det er mange ulike grunner til at voksne ikke snakker om overgrep. Kühle-Hansen forteller at moren hennes var for følsom og ikke tålte slike temaer, så hun kunne bare fortelle sånt til faren sin.
– Han tålte å høre rolig på alt, uten å gå i oppløsning eller skyve temaet bort.
Kühle-Hansen er åpen om overgrepet hun opplevde, som skjedde på en feriekoloni.
– Jeg hadde muligheten til å komme vekk fra det. Mange barn har ikke det valget. Min egen erfaring er nok likevel en viktig motor for å være lydhør. Både i forhold til barns perspektiver i manusarbeidet til serien, og undervisning ellers. Vi må klare å ha respekt for barnet og dets individuelle erfaringer. Uansett hva det har følt, så kan vi fortelle at loven er på barnets parti. Voksne har ikke lov til å ta på barn på en seksuell måte, eller be dem om å gjøre det på seg selv. Voksne skal ikke blande sine intimitetsbehov med barn. Barn skal få utvikle sin egen seksualitet alene, i takt med egen modning, på egne premisser og gradvis sosialisert med jevnaldrende.
På rød løper i Cannes
9. april gikk Stine Kühle-Hansen og resten av teamet på rød løper i Cannes, der de altså vant en Emmy for kids.
Når vi snakker med henne, har hun nettopp fått beskjed fra Helsedirektoratet om at det kommer penger til en ny runde tegneserie, men nye temaer.
Vil avlive myter
Stine Kühle-Hansen roser Bivrost Film for deres kloke håndtering av et vanskelig tema. Da hun satte seg ned for å skrive manus med dem var det viktig for henne å formidle vanskelig psykologi på en enkel måte.
– På grunn av forskning, så har vi også kunnet avlive en rekke myter, som var viktig å få frem i serien, sier hun:
- Ikke bare voksne
Det er ikke bare voksne som begår overgrep. Andre barn, ungdommer, venner, kjærester og søsken begår også seksuelle overgrep.
- Rammer også gutter
Ovegrep rammer ikke bare jenter, og det er enda mer tabubelagt for gutter. En av årsakene er mye uvitenhet om kroppen, og for eksempel hvordan en ereksjon oppstår. En ereksjon er ikke viljestyrt, men det kan små gutter lett tro. Overgripere kan også spille på dette, og gi inntrykk av at offeret egentlig likte det som skjedde. Til og med dommere i rettssaker kan tro at ereksjon var tegn på en vilje til å være med. Det gjør det ekstra vanskelig for gutter og menn å fortelle om seksuelle overgrep.
- Også jenter og kvinner krenker
Det er ikke bare menn som krenker seksuelt. Barn kan bli krenket av mødre, søstre, jenter og andre kvinner, og dette er et stort tabu. I serien «Kroppen min eier jeg» begås et overgrep av ei søt eldre jente som hjelper gutten med lekser.
- En som kjenner barnet
Overgrep begås ofte av en person som barnet kjenner, ikke så ofte av fremmede. Det blir et dobbelt svik, og det blir vanskelig å bearbeide og komme vekk, fordi personen fortsatt vil være i nettverket. Offeret møter ikke bare motstand fra overgriperen, men fra personer i nærmiljøet sitt.
- Ikke bare vold og vondt
Den vanligste myten er at seksuelle overgrep bare er vondt og voldelig. Overgripere vil kunne manipulere og overtale, og det hele kan minne om en forførelse som kan føles godt for barnet. I animasjonsserien vises det hvordan barnet kan være glad i den som gjør overgrepet. Gjennom å formidle at åtti prosent av kontakten kan være koselig og lovlig, mens tjue prosent av kontakten ikke er lov, vil programskaperne være på barnets side.
– Fordi det er så vanskelig for barn å varsle, når denne voksne er en snill eller populær person. Selv om mye er bra, har du lov til å si fra, sier Stine Kühle-Hansen.