Denne uken har forskere og samarbeidspartnere fra hele Europa vært samlet på Campus Vestfold for et to-dagers prosjektmøte i det EU-finansierte forskningsprosjektet NerveRepack.
– Dette møtet gir oss en unik mulighet til å diskutere detaljer på tvers av disipliner og styrker samarbeidet mellom de ulike partnerne i prosjektet. Vi er stolte over å være vertskap for et prosjekt som kan ha stor innvirkning på pasientenes livskvalitet, sier førsteamanuensis Kristin Imenes, som leder en av prosjektets arbeidspakker.
En ny generasjon proteser
Prosjektet har som mål å utvikle avanserte, toveis implanterbare elektroder som kobler det menneskelige nervesystemet til eksterne proteser. Disse nevrale grensesnittene har potensial til å gi personer med armamputasjoner eller lammelser i beina muligheten til å gjenvinne motoriske og sensoriske funksjoner.
Resultatet kan bli en ny generasjon proteser som styres direkte av pasientens hjerne via nervesystemet, og dermed endre måten vi støtter personer med funksjonsnedsettelser.
Fysiske møter spiller en avgjørende rolle i et komplekst prosjekt som NerveRepack, der partnere fra ulike fagfelt og land jobber sammen om banebrytende innovasjon. Gjennom slike samlinger kan forskere, ingeniører og medisinske eksperter dele ny kunnskap, evaluere forskningsresultater og planlegge neste fase i prosjektet.
Teknologi som fremmer livskvalitet
Tap av lemmer eller funksjonsevne kan drastisk redusere mobiliteten og selvstendigheten til en person. NerveRepack tar sikte på å utvikle løsninger som kan gi amputasjonspasienter og personer med lammelser nye muligheter til å gjenvinne funksjonalitet og følelse. Dette kan føre til en betydelig forbedring av livskvaliteten for mange.
Prosjektet forventes å ha en bred innvirkning – sosialt, økonomisk, medisinsk og teknologisk. Resultatene vil bidra til fremskritt innen blant annet:
- Miniatyrisering av medisinsk teknologi
- Trådløs kommunikasjon og strømforsyning
- Utvikling av nye biokompatible materialer
- Forbedrede medisinske verktøy og metoder
USNs bidrag til banebrytende forskning
USN har en viktig rolle i prosjektet, blant annet med utviklingen av elektrodene som skal kobles til nervetrådene. Universitetet leder også arbeidspakken for den implanterbare elektronikkmodulen, som skal overføre signaler mellom kroppens nervebaner og protesen. Dette arbeidet er avgjørende for å muliggjøre den toveis kommunikasjonen mellom nervesystemet og de eksterne enhetene.
Viserektor Heidi Ormestad åpnet prosjektmøtet med å understreke betydningen av arbeidet:
– Dette prosjektet handler ikke bare om å løse teknologiske utfordringer. Det handler om å skape muligheter for større uavhengighet og bedre livskvalitet for mennesker som møter store utfordringer i hverdagen.