— Grunnen til at jeg velger å ta utdanning er mestringsfølelsen. Går det bra på studiene eller i idretten, så er det med på å løfte meg mentalt. Går en kamp bra, så gjør det ikke så mye å få en dårlig karakter og motsatt. Jeg kommer ikke hjem til varme klemmer og støtte, så jeg må finne mestringsfølelse i andre ting, sier Ahadi (24).

Ahadi er født i Kongo, men kom til Norge sammen sin søster og hennes familie for 15 år siden. Hun ble hentet til Norge og Larvik fra en flyktningleir i Malawi. At hun havnet her var nokså tilfeldig, og oppveksten i et fremmed land uten en familie å støtte seg på har vært alt annet enn trygt og stabilt.

Da hun kom til Norge begynte hun på Verdensmesteren skole, som er en mottaksskole for minioritetsbarn som skal lære seg norsk. Som 17-åring ble hun tatt hånd om av barnevernet og plassert i barnehjem. 18 år gammel flyttet hun i egen leilighet, men mangel på familie og trygge rammer preget hele oppveksten.

— Jeg har hatt en tøff barndom, og jeg ser i barnehagelærerstudiet at mye av det foreleserne prøver å fortelle oss er ting jeg har gått gjennom og mangla i mitt liv. Det gjør det interessant. Nå lærer jeg hvordan barn egentlig skal bli behandlet, forteller Ahadi.

Barnehagelærerutdanning på fem år

Ahadi startet studieåret med vanlig treningsmengde ved siden av barnehagelærerstudiet. Hun har aldri vært så sliten før. Boksing og studier ble for mye. Så oppdaget hun at det var mulig å søke om tilretteleggingen som toppidrettsstudent innen 1. september. Nylig ble hun tatt opp på satsingslaget i bokseforbundet mot OL i 2024 og fikk dermed innvilget toppidrettsstatus gjennom Olympiatoppen.

— Uten denne tilretteleggingen hadde jeg ikke klart å studere. Jeg trener seks dager i uka, ofte to ganger daglig. Nå har jeg fått mulighet til å ta barnehagelærerutdanningen på fem år fremfor tre, sier hun og er veldig takknemlig for all hjelp hun har fått med planlegging og tilrettelegging både av Olympiatoppen og ansatte på barnehagelærerutdanningen ved USN.

I november starter hun i praksis, og hun ser frem til å komme ut i barnehagen, der det sikkert blir spørsmål om boksingen. Tilretteleggingen gjør at hun ikke skal bruke tid til pendling, derfor håper hun å få en praksisplass i nærheten. Akkurat nå bor hun på bokseklubben, der hun både jobber som trener for de unge i klubben og bokser selv. Etter hvert skal Ahadi flytte inn i en leilighet i Tønsberg med ei venninne.

LES OGSÅ: USN og Olympiatoppen utdannet over 70 ledere og trenere i norsk toppidrett

Funnet en familie i boksingen

Men det var ikke gitt at hun skulle satse på boksing. Fotballen var den første idretten hun satset på, men etter en rekke kneskader måtte hun som 19-åring gi opp karrieren som fotballspiller. Da ble hun introdusert til boksingen, og for Ahadi er det ikke noe som heter for sent eller å ha dårlig tid. Filosofien hennes er at når en dør lukkes, så åpnes alltid en ny. Hun startet rett på seniornivå i boksing. Etter fire år var hun på nasjonalt nivå.

I dag betegner hun boksemiljøet i Tønsberg Kameratene som sin «familie». Hun har tre trenere som hun kaller sine «fedre» og Geir Vestvik er en av dem.

— Ahadi satser ordentlig og legger ned mye arbeid i boksingen. Hun har hatt en veldig progresjon og er én av to kvinner som er tatt ut på landslaget og bokseforbundets satsingsgruppe mot OL 2024. Hun kan også komme langt internasjonalt og har en drivkraft innvendig, som en utøver må ha, sier Vestvik som har vært Ahadis hovedtrener siden hun kom til Tønsberg Kameratene for fem år siden.

Han tror det er viktig at idrettsutøvere som Ahadi har noe annet å tenke på enn bare boksing. Da er tilretteleggingen viktig, og for Ahadi vil det være viktig å ha noen støttespillere som kan hjelpe henne – også på universitetet.

— Vi ønsker å ta vare på Ahadi og få henne gjennom studiet. Vi er flere som har brent for å finne faglige forsvarlige løsninger, så hun får en fullverdig utdanning, forteller studieveileder på barnehageutdanningen ved campus Vestfold, Rikke Jacobsen.

Ahadi mener selv at hun aldri har vært spesielt skoleflink, men hun liker det sosiale ved å gå på skole, og å gjøre noe ved siden av idretten er viktig for henne.

Nå har Ahadi undervisning på campus Vestfold to dager i uka. På grunn av pandemien er klassen på 30 delt inn i to grupper. For Ahadi er det hyggelig å være en del av et klassemiljø. De bryr seg og spør etter henne når hun ikke er til stede. Det varmer.

— For meg handler utdanningen også om å ha en plan B. Det er viktig å ha flere muligheter når karrieren er over. Jeg vil lykkes med boksingen, men hvis ikke, så har jeg en utdanning å falle tilbake på, sier Ahadi.