Ingen spurte hvordan Marie hadde det. Nå hjelper hun forskere med å forstå utenforskap

Utenforskap blant unge er et stort samfunnsproblem i Norge. For mange handler det om å ikke være i jobb eller utdanning, mangle venner og tilhørighet. 27 år gamle Marie Lien Halvorsen vet hvordan det kjennes. Men hvorfor faller noen unge utenfor, mens andre finner sin plass?

Nå bruker Marie erfaringene sine til å hjelpe forskere med å finne svar. 

Allerede på barneskolen begynte Marie å kjenne på følelsen av å stå utenfor. Dysleksi gjorde at hun ofte ble tatt ut av klassen for ekstra oppfølging. Samtidig opplevde hun mobbing og utestenging fra medelever. Særlig guttene kunne være stygge mot henne. 

– Jeg håper mine kjipe erfaringer kan gjøre at flere unge får det lettere, sier hun.

Fra erfaring til kunnskap 

Marie er en av fire medforskere i forskningsprosjektet Sosial bærekraft og redusert utenforskap (SOBRU) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Her undersøker forskerne hvorfor noen unge faller utenfor, og hva som kan hjelpe flere inn i jobb, utdanning og fellesskap. 

I stedet for bare å bli intervjuet, er Marie med på å forme forskningen. Hun gir innspill til spørsmålene som brukes i intervjuer med andre unge og deltar i diskusjoner om funnene underveis.

– Ungdommene vet hvordan utenforskap kan oppleves i hverdagen, hva som ofte blir oversett og hva som kan gjøre en forskjell. Som medforskere hjelper de oss med å stille bedre spørsmål, forstå funnene og sikre at forskningen tar opp temaer som faktisk betyr noe for unge, sier prosjektleder Vibeke Krane, som også er professor i barnevern. 

– Ungdomspanelet er med på å gjøre forskningen mer relevant og treffsikker. De bidrar med kunnskap vi ellers ikke ville fått tilgang til, sier førsteamanuensis Kjersti Røsvik, som er en av forskerne i prosjektet.

Marie er glad for muligheten til å bruke erfaringene sine til noe positivt. For henne er det viktig at flere voksne klarer å forstå hva utenforskap kan være, og hva som skal til for å inkludere flere.

– Mange som strever, er flinke til å skjule det. De tar på seg en maske. Derfor må voksne bli flinkere til å se bak fasaden og spørre hvordan de egentlig har det, sier Marie.

Hun trekker frem betydningen av å bli sett og verdsatt for den hun er.

– Det har gjort en stor forskjell for meg å oppleve at det er bruk for meg, kjenne på tilhørighet og mestring. Det betyr mer enn mange kanskje tror.

Da noe begynte å snu

Marie slet med å finne sin plass blant de andre elevene. Hun følte seg annerledes og syntes det var vanskelig å forstå de sosiale kodene. 

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller oppføre meg overfor andre. Når du ikke forstår spillereglene, blir du ganske stille og trekker deg unna, og dermed også lettere å overse. Jeg ble ofte den som ikke ble invitert med, forteller Marie.  

Familien gjorde det de kunne for å bygge henne opp når skoledagen var tøff. I dag er Marie gift, har venner og tilhørighet i livet sitt. 

Vendepunktet kom da hun ble kjent med Fontenehuset Kongsberg, et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordringer. Også rollen som medforsker på USN har hatt stor betydning.

 – Jeg føler at forskerne lytter til det jeg har å si og at kunnskapen min har verdi. Det har gitt meg mer selvtillit, sier Marie.

Målet med forskningsprosjektet er å forstå hvorfor så mange, særlig unge, faller utenfor, og finne løsninger som kan hjelpe flere inn i jobb, utdanning og fellesskap.

– Vi ønsker å lykkes med løsninger som skaper tilhørighet, mestring og nye veier inn i samfunnet for dem som faller utenfor, sier Krane.

Må også bekjempe ensomhet

Selv om forskerne ikke er ferdige før i slutten av 2027, gir funnene så langt et bilde av hvilke unge som er særlig utsatt for å falle utenfor.

– Utenforskap skyldes sjelden bare én ting. Det handler ofte om flere problemer som henger sammen og forsterker hverandre. Helse, skole og forholdene hjemme kan påvirke om unge faller utenfor, forklarer Krane.

Foreløpige funn viser at unge med erfaring fra barnevernet ser ut til å være gruppen med størst risiko for å falle utenfor jobb, utdanning og fellesskap. Unge som vokser opp i familier med lav inntekt er særlig utsatt.

Forskerne ser også at unge som står utenfor oftere opplever ensomhet enn andre. Krane mener dette viser at utenforskap ikke bare handler om den enkelte ungdommen.

– Vi må rette oppmerksomheten mot hvilke muligheter unge får gjennom oppveksten. Skal vi redusere utenforskap, må vi også bekjempe ensomhet. Tilhørighet og sosiale fellesskap er en viktig del av løsningen, sier Krane.

Samtidig viser funnene at utenforskap for mange er en midlertidig fase. Tre av fire unge kommer seg ut av utenforskapet før de fyller 29 år, mens en mindre gruppe blir værende utenfor over lengre tid.

Verdsatt for den de er

Forskerne har intervjuet unge mellom 15 og 30 år i Buskerud, Vestfold og Telemark. Det er en region med høyere nivå av ungt utenforskap enn resten av landet. Funnene kan likevel brukes i arbeidet mot utenforskap over hele Norge.

I prosjektet har forskerne også studert frivillige organisasjoner og andre virksomheter som jobber for å inkludere unge. Funnene viser at trygge relasjoner, meningsfulle roller og muligheter for mestring ofte går igjen hos dem som lykkes.

Dette er også noe Thomas Fjeldstad kjenner seg igjen i. Han er daglig leder i Rocket-Man, et tilbud for unge som strever med å finne sin plass eller står i fare for å falle utenfor.

– Hos oss får unge delta i aktiviteter, bygge relasjoner og oppleve mestring. Her kan de kjenne at de kan være seg selv, at de er verdsatt for den de er og at de har noe å bidra med, sier Fjeldstad.

Tilhørighet og mestring er viktig  

Han peker spesielt på de gode relasjonene til aktivitetsguidene som viktig for ungdommene.

– Når ungdommene ser tilbake på tiden i Rocket-Man, trekker de ofte frem relasjonene. Det å ha trygge voksne og storesøskenfigurer som ser dem, følger dem opp og bryr seg, betyr svært mye. For mange blir disse relasjonene en viktig del av følelsen av tilhørighet, sier Fjeldstad.

Erfaringene fra Rocket-Man samsvarer med hva forskerne har sett i flere av virksomhetene de har fulgt.

– Å oppleve at du hører til handler ikke bare om å være med i en aktivitet, men om å bli sett, få ansvar og kjenne at du betyr noe for andre. Det skaper håp, mestring og motivasjon, sier Røsvik.

– Som samfunn må vi bli flinkere til å skape slike arenaer der unge opplever tilhørighet, mestring og anerkjennelse, sier Krane.