Disputas: Stina Margrethe Stålberg

Stina Margrethe Stålberg disputerer for doktorgraden i økologi. Avhandlingen handler om diagnose, prognose og behandling av pasienter med kreft i og nær bukspyttkjertelen.


17 Dec

Praktisk informasjon

  • Dato: 17 desember 2024
  • Tid: kl. 10.00 - 15.30
  • Sted: Bø, Auditorium 4-311A
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse. 

    Program 

    Kl. 10.00 Prøveforelesning: Advantages and disadvantages of using ctDNA as a biomarker in patients with gastrointestinal cancer

    Kl. 11.45 Disputas: "Pancreatic and periampullary carcinoma – Proteomics and metabolite profiles"

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Julia S. Johansen, Københavns universitet, Københavns Universitetshospital - Herlev og Gentofte.

    • Andreopponent: Dr. Marius Lund-Iversen, MD, PhD,  Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

    • Administrator: Førsteamanuensis Mona Sæbø Støren, Universitetet i Sørøst-Norge.

    Veiledere

    Hovedveileder: Professor emerita Elin H. Kure, Universitetet i Sørøst-Norge.

    Medveiledere: 

    • Professor Caroline S. Verbeke, Universitetet i Oslo and Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
    • Professor Knut Jørgen Labori, Universitetet i Oslo and Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
    • Professor Bjørn S. Skålhegg, Universitetet i Oslo.
    • Professor Ole Christian Lingjærde, Universitetet i Oslo.
    • Dr. Laxmi Silwal-Pandit, PhD, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.
Har du spørsmål?

Stina Margrethe Stålberg skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag. portrett av doktorgradsstipendiat Stina Margrethe Stålberg

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas. Denne vil også overføres digitalt via Zoom. 

Sammendrag

I denne avhandlingen blir det påvist metabolitt- og proteinprofiler i blod og tumorvev, som kan skille mellom godartet og ondartet kreftsykdom i og nær bukspyttkjertelen. Det ble funnet en samling av proteiner og enkeltstående metabolitter og mutasjonstyper knyttet til overlevelse hos disse kreftpasientene. Det ble også påvist betydelig høyere nivåer av flere proteiner i kreftsvulstene enn i godartet vev. I andre krefttyper finnes det allerede tilpasset behandling mot noen av disse proteinene. De er derfor mulige angrepspunkter for behandling av pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Pasienter med kreft i området rundt bukspyttkjertelen har kort, men varierende overlevelsestid. Operasjon av kreftsvulsten er i dag eneste mulige kurative behandling. Pasientene får ofte diagnosen først når kreftsykdommen har spredt seg. Derfor har kun et mindretall av pasientene mulighet til å få kirurgisk behandling. Noen av disse får tidlig tilbakefall av kreftsykdommen og noen pasienter som opereres får i etterkant konstatert godartet sykdom. Det er i dag vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil leve lengre og har nytte av operasjon, cellegift og annen kreftrettet behandling. Det er derfor viktig å forbedre utredningen av mistenkt bukspyttkjertelkreft. 

Væskebasert kromatografi med tandem massespektrometri (LC-MS/MS) ble benyttet i alle tre studiene i avhandlingen. Blod, vev fra operasjonspreparater og kliniske data fra pasienter med mistenkt kreftsykdom ble innhentet og analysert. Ulike statistiske metoder og modeller ble benyttet for å finne sammenhenger mellom variabler og undergrupper av pasienter med karakteristiske trekk. 
Doktorgradsarbeidet har bidratt til å øke datagrunnlaget og kunnskapen om kreft i og nær bukspyttkjertelen.