Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Aafke Diepeveen

Aafke Diepeveen disputerer for doktorgraden i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap. Avhandlingen handler om tale og tekst i politiavhør. Den undersøker hvordan mistenktes forklaring blir produsert og forhandlet mellom politietterforskere og mistenkte i avhør, og hvordan den blir protokollert i avhørsrapporten.


19 Feb

Praktisk informasjon

  • Dato: 19 februar 2026
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Drammen, Auditorium A5508 og Zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse.

    Program

    Kl. 10:00 Prøveforelesning: Forestill deg at innsikter fra samtaleanalytisk forskning om ti år er brukt som grunnlag for endring av praksis i det norske politiet: Hvilke forskningsfunn er tatt i bruk (og hvilke ikke), hvordan og hvorfor — og til hvilken nytte for aktørene i strafferettspleien?

    Kl. 12:00 Disputas: Talk and text in the police investigative interview: The suspect’s statement in interaction and in writing

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Elizabeth Stokoe. London School of Economics and Political Science
    • Andreopponent: Associate Professor Hedda Söderlundh, Södertörn University
    • Administrator: Professor Magnus Hontvedt, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    Disputasleder: Instituttleder Jørn Varhaug, Universitetet i Sørøst-Norge

Har du spørsmål?

Aafke DiepeveenAafke Diepeveen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora og idretts- og utdanningsvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker hvordan den mistenktes forklaring blir produsert og forhandlet mellom politietterforskere og mistenkte i avhør, og hvordan den blir endret og dokumentert i avhørsrapporten. Utgangspunktet for forskningen som presenteres i denne avhandlingen er at den mistenktes offisielle skriftlige forklaring er resultatet av en prosess heller enn et statisk produkt som gjengir og representerer hva som har blitt sagt i avhøret. Avhandlingen bruker lydopptak og avhørsrapporter fra avhør med mistenkte i et norsk politidistrikt som data.

Funnene i avhandlingen tyder på at den mistenktes forklaring som gjengitt i sin endelige skriftlige form bør forstås som resultatet av en prosess der politiet er tungt involvert, både som avhører og rapportskriver – det er politiets skriftlige versjon av en samkonstruert forklaring. Etterforskere gir mistenkte et visst handlingsrom når de inviterer dem til å bekrefte oppsummeringer underveis og til å kommentere på teksten i avhørsrapporten. Samtidig er mistenktes muligheter til å ‘eie’ og beholde kontroll over sin egen historie begrenset på ulike måter. Det er politiet som har retten til å bestemme hva som er relevant å inkludere i avhørsrapporten, og hva som teller som gyldig eller legitim tilbakemelding under gjennomlesning.

Forskningen som presenteres i denne avhandlingen utgjør flere viktige metodologiske og empiriske bidrag, ved at den undersøker både det som opprinnelig ble sagt i avhøret og teksten som (påstår at den) representerer det som ble sagt. Analysene av tale og tekst i avhør viser at den endelige skriftlige forklaringen er resultatet av en prosess som involverer både omformuleringer underveis i avhøret, ‘oversettelse’ av disse til tekst, og etterfølgende forhandlinger over form og innhold i teksten under gjennomlesning. Forskningen bidrar til økt forståelse av hvordan den mistenktes forklaring blir konstruert fra begynnelsen av avhøret og fram til sin endelige skriftlige versjon i avhørsrapporten. Økt innsikt i hva som skjer i denne prosessen former utgangspunktet for å diskutere bevisverdien av både avhør og avhørsrapporter og mulige implikasjoner for sosial rettferdighet og rettssikkerhet.