Cleng Andersen Eikje skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han har fulgt doktorgradsprogrammet i kultur ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving.
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
- Lenke til avhandlingen kommer her
Sammendrag
Friluftslivets miljømessige bærekraft har blitt utfordret de siste tiårene, blant annet på grunn av forbruk av utstyr, reisevirksomhet og belastning på naturen. Samtidig blir friluftsliv ofte fremstilt som bærekraftig og som en vei til økt miljøbevissthet. Avhandlingen viser at koblingen mellom friluftsliv og miljøbevissthet er en historisk etablert forestilling som tilslører at det både historisk og i dag finnes spenninger mellom friluftsinteresser og hensynet til natur, miljø og klima.
Avhandlingen bygger på skriftlige kilder fra 1880-årene og frem til i dag. Kildene er analysert med utgangspunkt i diskursteori og nyinstitusjonell teori. Analysen viser at ideen om at friluftsliv og miljøbevissthet hører naturlig sammen, fikk stor innflytelse i Norge fra 1970-tallet og spredte seg gjennom utdanningsprogrammer, politikk og friluftslivsorganisasjoner. Avhandlingen spør om fremstillinger av friluftsliv som tradisjonelt, naturlig og miljøvennlig kan ha bidratt til at miljøutfordringene ved friluftsliv har fått mindre oppmerksomhet.
Avhandlingen nyanserer også forestillingen om at friluftsliv og naturvern historisk har gått hånd i hånd. En undersøkelse av naturvernsaker i Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i perioden 1880–1930 viser at organisasjonenes standpunkter var preget av egne interesser og medlemmenes interesser. Disse interessene falt ikke nødvendigvis sammen med naturvernhensyn.
Til slutt undersøker avhandlingen hvordan DNT møter forventningene om å opptre mer bærekraftig. Organisasjonen fremstiller gjerne friluftsliv som grunnleggende bærekraftig, mens tiltakene for å fremme mer bærekraftig atferd blant medlemmene er avgrensede og påvirker i liten grad DNTs virksomhet. Tiltakene rokker dermed i liten grad ved den underliggende spenningen mellom medlemsinteressene og bærekraftshensyn. Fortellingen om friluftslivets iboende bærekraft bidrar til å gjøre denne ambivalensen mindre synlig.
Avhandlingen oppfordrer til å se kritisk på hvordan friluftsliv og bærekraft fremstilles, og til å være oppmerksom på forestillinger som ofte tas for gitt. Funnene peker også på at spenninger mellom friluftsliv og miljøhensyn kan være en av de lange linjene i friluftslivets historie.