– Når du søker på en stilling som også personer med mange års erfaring fra arbeidslivet søker på, er en god mastergrad å vise til nesten uvurderlig, sier Sunniva Veie.
Hun er masterkandidat innen Maritim Ledelse ved Universitet i Sørøst-Norge (USN), og jobber i dag som innkjøper hos saltdistributøren GC Rieber Salt. Veie ble ansatt kun et par måneder etter uteksamineringen fra USN.
Og det er hun ikke er alene om.
LES OGSÅ: På våre nettsider får du oversikt over alle våre masterstudietilbud.
8 av 10 i relevant jobb
Ifølge NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) kandidatrapport for 2017 er 91 prosent av alle masterkandidater som ble uteksaminert våren 2017 ved USN sysselsatt innen et halvt år etter uteksaminering. I tillegg opplever 80 prosent av kandidatene jobben sin som relevant for egen mastergrad. Begge andeler er noe bedre enn landsgjennomsnittet, som ligger på henholdsvis 89 og 78 prosent.
Veie forteller at kunnskapene hun tilegnet seg fra studiet jevnlig kommer til nytte i arbeidslivet:
– Jeg jobber blant annet med innkjøp av store varekvantum, som vi får inn via skip fra hele verden. I den forbindelse skal forhandlinger med ulike shipping-aktører og dokumentbehandling ordnes. Vi planlegger også langt frem i tid, så akkurat nå før jul forbereder vi skipninger som skal skje til våren, sier hun.
Masterkandidaten sier det krever gode forkunnskaper om maritim næring og varehandel for å fungere i hennes jobb.
– I min stilling er det nødvendig å forstå shippingbransjen og hvordan forandringer i verden påvirker handel. Det jeg lærte fra fag som Maritime Law og Maritime Management har derfor vært veldig nyttig i denne jobben.
LES OGSÅ: Utdanningsministeren imponert over USNs Industrimastertilbud: – Fantastisk.
Anbefaler å være proaktiv
Veie understreker at hun ved siden av studiene tok del i flere prosjekter for å bygge opp en solid CV.
– Jeg påtok meg rollen som klasserepresentant og ble med i programrådet som jobber for bedre studiekvalitet. Samtidig kom jeg i kontakt med forskere som tilhører TARG-forskergruppen på USN, og de lot meg få jobbe på flere av prosjektene deres. Ett av prosjektene gikk ut på å optimalisere næringen gjennom bruk av VR-teknologi, og dette endte jeg med å skrive masteroppgave om.
Veie mener proaktiviteten gjorde at hun fikk ekstra mye ut av masterstudiet:
– Det krevde mye arbeid, men jeg har til gjengjeld fått et vitnemål med gode resultater samt et stort nettverk.
LES OGSÅ: Tidligere Martim Ledelse-student Marius fikk jobb som Technical Superintendent hos rederiet Höegh LNG etter studiene.
Avfeier påstanden om mastersyke
Halvor Austenå, viserektor for utdanning og studiekvalitet ved USN, sier at universitetet de siste årene har jobbet aktivt for å øke både antall studenter som tar mastergrad og antall studieprogrammer med mastergrad.
– Det er vårt mål at denne økningen skal fortsette, fordi vi ser at arbeidslivet trenger arbeidstakere som kan vurdere og ta i bruk ny kunnskap. Evnen til å vurdere praksis på egen arbeidsplass med en mastergrad i ryggen kan være uvurderlig for god og riktig videreutviklingen på arbeidsplassen, sier han.
Austenå mener denne evnen også blir mer aktuell som følge av teknologisk utvikling.
– Vi ser at arbeidsplasser de kommende år vil bli borte som følge av digitalisering og robotisering, også på samfunnsområder der dette ikke har vært aktuelt tidligere. Dersom vi har en mastersyke i Norge, er det i så fall en mangelsykdom, sier han.
Alt er ikke rosenrødt
I samme rapport bemerker NIFU at de nyfusjonerte institusjonene USN og NTNU opplever en nedgang i andelen kandidater som oppgir å være «svært fornøyd» med utdanningen de har tatt, sammenlignet med tall fra tilsvarende undersøkelser gjort i 2013 og 2015.
2017-undersøkelsen finner at 47 prosent ved USN er svært fornøyde, mens andelen både i -13 og -15 var på 63 prosent. Samtidig var henholdsvis 23 og 30 prosent litt fornøyd i 2013 og 2015, mens 40 prosent er litt fornøyd i 2017.
Når det gjelder USN-kandidatenes vurdering av det faglige utbyttet, undervisningskvaliteten og tilbakemeldinger, er det ingen vesentlig endring fra tidligere. Her svarer 38 prosent at de er «svært fornøyde». Det er heller ingen stor endring når det gjelder kandidatenes tilfredshet ved lærestedet: 44 prosent sier de er «svært fornøyd».
Hvilke forhold som kan være årsaker til nedgangen i tilfredshet med utdanningen har ikke NIFU undersøkt, men Austenå tror de to fusjonene USN har vært gjennom kan ha gitt et utslag:
– Det kan se ut som en del av dem som var svært fornøyd nå bare er litt fornøyd. Nå er vi klare for arbeide for at andelen svært fornøyde skal øke igjen, sier han.