Studenter har laget beredskapskampanje

Studentene Barbro Tande, Siri Høystad, Ragnhild Hasselgård Morland og Karianne Myrvang fra bachelor i visuell kommunikasjon har laget kampanjen «Jeg har aldri» for nyetablerte i aldergruppen 18–29 år. Gruppebilde
BRUKER HUMOR: – Vi vil informere uten å skape mer frykt, sier bak f.v: Karianne Myrvang, Ragnhild Hasselgård Morland og Barbro Tande. Foran sitter Siri Høystad. (Foto: Privat)
Eksempel på kampanje-materiell
Eksempel på kampanje-materiell
Eksempel på kampanje-materiell
Eksempel på kampanje-materiell

Studenter hjelper Statsforvalteren med å nå ut til unge voksne med informasjon om egenberedskap.

Fire studenter fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har laget en egen kampanje som forteller hva som er lurt å ha i beredskap hjemme.

Kampanjen blir en del av Egenberedskapsuka til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Den arrangeres over hele landet i uke 44, også på USN.

Studentene fra bachelor i visuell kommunikasjon har jobbet med kampanjen «Jeg har aldri» som bachelorprosjekt. De fant raskt ut at det tradisjonelle budskapet til Egenberedskapsuka i liten grad treffer nyetablerte i aldergruppen 18–29 år, og valgte derfor denne målgruppen til prosjektet sitt.

– Egenberedskap handler om det du kan gjøre hjemme hos deg selv, som å ha et lite lager av mat, drikke og annet, sier Barbro Tande, Siri Høystad, Ragnhild Hasselgård Morland og Karianne Myrvang.

De var ferdige med studiet våren 2022, og kampanjen for Statsforvalteren viste seg å bli en vekker også for dem.

– Vi hadde ikke tenkt mye på beredskap hjemme, nei. Det er nok en utfordring for hele befolkningen, og særlig vår egen aldersgruppe. Nå, et halvt år etter at vi leverte oppgaven, har vi et lager alle sammen, sier de med et smil.

LES OGSÅ: – Jeg hadde ikke klart meg uten OLA-ordningen

Gjorde grundige undersøkelser

Vi intervjuer studetentene på Zoom siden de sitter forskjellige steder i Europa. Noen er i gang med masterstudier, mens andre har fått seg jobb. Felles er at de er midt i målgruppen for kampanjen. Strengt tatt kunne de kanskje bare tatt utgangspunkt i seg selv, og stolt på egne holdninger til beredskap?

Studentene gikk imidlertid grundig til verks, og gjennomførte egne undersøkelser.

Studentene Barbro Tande, Siri Høystad, Ragnhild Hasselgård Morland og Karianne Myrvang fra bachelor i visuell kommunikasjon har laget kampanjen «Jeg har aldri» for nyetablerte i aldergruppen 18–29 år. Skjermdump fra Zoom-samtale med dem.

– Vi gjorde ganske grundige kartlegginger. Det var mye å sette seg inn i. Vi leste oss opp på tidligere kampanjer og rapporter, lette etter informasjon mange steder og snakket mye med andre i samme aldersgruppe som oss selv. Vi ble overrasket over hvor engasjerte folk ble da vi snakket om egenberedskap.

Barbro, Siri, Ragnhild og Karianne samlet også representanter fra målgruppen til arbeidsseminarer på Deichman i Oslo. På den måten kunne de ikke bare teste ut reaksjonene på kampanjen, men også få verdifulle innspill fra målgruppen selv.

Da studentene var halvveis i arbeidet med kampanjen gikk Russland til angrepskrig mot Ukraina, og i Norge ble det plutselig snakket om atomkrig igjen. Det ble et dystert bakteppe for temaet som studentene jobbet med.

LES OGSÅ: – Et gjennombrudd for tegnspråklige studenter

Bruker humor

– Plutselig ble alle veldig oppmerksomme på det. Utfordringen for oss ble å lage en kampanje som ikke skaper mer frykt, men som heller gir noen tips om ting vi kan gjøre hjemme. Vi valgte også å bruke humor.

Konseptet «Jeg har aldri» viser situasjoner der du trenger strøm eller annet, og må finne en alternativ løsning som ikke er så god. Alt er nøye gjennomtenkt for å treffe målgruppen.Kampanje-materiell for «Jeg har aldri»  utformet av viskom-studenter

Studentene har laget et omfattende materiell på bokmål og nynorsk som er klart til bruk i sosiale medier og andre formater. De har også skrevet ferdige tekster som kan brukes av kommunene og andre som ønsker å bruke kampanjen.

– Da vi holdt på med kartleggingen, opplevde vi fordommer mot såkalte «doomsday-preppers», altså mennesker som forbereder seg på en krisesituasjon. Noen sa «jeg har jo ikke en bunker i kjelleren». Men dette handler jo egentlig om å ha et lager for hverdagslige situasjoner. Når vannet forsvinner, er det greit å ha lagret litt vann. Det kan være greit å ha litt knekkebrød i skapet. 

– Hvilke tips ville dere gi til studenter og andre i samme aldersgruppe som dere selv?

– Vær klar over at mye av dette har du allerede, og at det handler om å ha litt ekstra. Det kan for eksempel være en pakke havregryn eller litt tørrmat. Det er smart å ha en rotasjon der du hele tiden fyller på det du mangler. På store ting kan du gjerne spleise hvis du bor i kollektiv. Ni liter vann per person som anbefales i beredskapslager tar ikke så stor plass. Det er også lurt å ha litt sjokolade og noen spill på lager. Mye handler om å være mentalt forberedt. Snakk med vennene dine: Hva skjer hvis vi blir sittende uten strøm? Ikke se på det som bare et kriselager, men som hverdagsting du har bruk for ellers, sier Barbro, Siri, Ragnhild og Karianne.

LES OGSÅ: Studenter bygger førerløse fartøy

Fornøyd oppdragsgiver

Statsforvalter i Vestfold og Telemark, Per Arne Olsen, sier det er viktig for dem å nå alle grupper av befolkningen under Egenberedskapsuka.

– Vi ønsket nye perspektiver på årets kampanje og engasjerte derfor studenter fra Universitetet i Sørøst-Norge. Vi er veldig fornøyd med det de har laget, og tror det kan hjelpe oss med å nå bredere ut med viktig informasjon om beredskapen som vi alle bør ha hjemme. Nå håper vi kommunene i Vestfold og Telemark ønsker å ta dette i bruk, og at årets kampanje dermed kan nå enda flere av fylkets innbyggere.

Eksempel på beredskapslager:

(Hentet fra sikkerhverdag.no)

  • 9 liter vann per person (Les også: Slik lagrer du vann) 
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio
  • batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir sanitetsprodukter
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme (Les mer på dsa.no)