I anledning FN-dagen for tegnspråk – 23. september, har vernepleierstudent Ole Johan Sagen skrevet en kronikk om hvordan det er å være tegnspråklig, og hvordan han opplever å gå på vernepleierutdanningen vår.
– Jeg benytter anledningen til løfte fram og applaudere et stort gjennombrudd for tegnspråklige som har funnet sted på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sin campus i Porsgrunn, og som jeg håper og forventer at vil skape en endring i hele akademia, skriver han.
LES KRONIKKEN : – Et gjennombrudd for tegnspråklige studenter (usn.no)
Han er én av tolv studenter på vernepleierutdanningen i Porsgrunn tatt opp i en egen kvote for døve studenter som snakker tegnspråk.
Dette tilrettelagte studietilbudet er resultatet av prosjektet Tegnspråklig vernepleierutdanning (2019-2022), som er et samarbeid mellom NTS Kompetanse og USN med støtte fra Stiftelsen Dam og Norges Døveforbund.
Ekskludering og utenforskap
De 12 studentene går i samme kull som andre hørende studenter som har kommet inn på utdanningen, men de får tilbud om å være med i studiegruppe sammen med andre døve studenter.
Vernepleierutdanningen ved campus Porsgrunn har gjennom årene hatt flere døve studenter som har brukt tegnspråktolk for å delta i undervisningen, men til nå har disse studentene stort sett vært alene om å snakke tegnspråk i sine kull.
Flere av de døve studentene i årets kull forteller at de tidligere har prøvd seg som studenter, men følt på både ekskludering og utenforskap i møte med akademia. Flere av dem hadde gitt opp drømmen om høyere utdanning, og er entusiastiske til tilbudet på USN.
– Til dekket bord
– Det er så uvant å komme til dekket bord. Først nå får jeg et innblikk i hvordan det er å være vanlig student. Vi er så vant til å si ifra og planlegge, men her er det bare å møte opp. Alt ligger klart, sa Vivi Hurtley Thordarson til Porsgrunns Dagblad i forbindelse med studiestarten i høst.
Også hennes medstudent Tiril Gjermundbo ble intervjuet av Porsgrunns Dagblad og hadde følgende å si:
– Det føles som en utrolig luksus. Jeg er vant til å kjempe og bruke spisse albuer. Men her kan vi prate med vårt eget språk, da blir alt mye mer avslappende.
LES OGSÅ: – Viktig bidrag til et mer inkluderende arbeidsliv og samfunn