Vernepleierutdanningen ved campus Porsgrunn har gjennom årene hatt flere døve studenter som har brukt tegnspråktolk for å delta i undervisningen. Men så langt har disse studentene stort sett vært alene om å snakke tegnspråk i sine kull.
Høsten 2022 kan Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilby tilrettelagt vernepleierutdanning på tegnspråk for en større gruppe studenter. De blir en del av det totale kullet på 85 studenter.
– Med flere døve studenter i samme kull kan man danne studiegrupper hvor alle snakker tegnspråk. Dette gir døve muligheter til å oppleve full inkludering i gruppeaktiviteter og gruppesamtaler uten bruk av tegnspråktolker, samtidig som de er en del av et større studiemiljø med både døve og hørende studenter, sier Finn Arild Thordarson, som leder prosjektet som har gjort tilbudet mulig.
Det er student Kim Roar Strøm glad for. Han er for tiden den eneste vernepleierstudenten i Porsgrunn som er døv og benytter tolk for å følge undervisningen og samarbeide med medstudenter.
– Jeg synes studiet og vernepleiefaget er veldig spennende og interessant, men jeg merker jo det er en utfordring å henge med i diskusjonene når jeg bruker tolk. Så det hadde vært supert om det kom flere døve studenter, forteller Strøm.
Ledelsen ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved USN gleder seg over å få flere tegnspråklige studenter i vernepleierutdanningen.
– For tegnspråklige er dette en anledning til å tilegne seg en stadig mer etterspurt kompetanse, men dette er viktig også som et bidrag til et mer inkluderende arbeidsliv og samfunn, sier Hans A. Hauge, som er leder for Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag.
– Må gjøre ideal til realitet
Studietilbudet er et resultat av prosjektet Tegnspråklig vernepleierutdanning, og ble finansiert gjennom Norges Døveforbund med støtte fra Stiftelsen Dam. Prosjektet ble gjennomført av NTS Kompetanse i samarbeid med USN. NTS Kompetanse er en kunnskapsbedrift i Sandefjord som er eid av Supervisuell og Vestfold Tegnspråkforening.
De 16 studieplassene er et prøveprosjekt som bare gjelder for opptak høsten 2022. Erfaringene fra prosjektet skal evalueres for å se om det vil være mulig å gjennomføre nytt opptak og tilrettelegging senere.
– For oss ved universitetet er dette en anledning til å gjøre utdanningen enda bedre. Vi må gjøre en innsats for at idealet om deltakelse på lik linje blir en realitet i vår egen undervisningspraksis. Vi ser fram til ikke bare å "lære bort", men også å "lære av" og sammen med studentene de kommende tre årene, sier Hauge.
LES OGSÅ: 5 grunner til hvorfor vernepleiere bør ta en master
Høy kompetanse på tegnspråk
Initiativet til prosjektet Tegnspråklig vernepleierutdanning kommer fra tegnspråkmiljøet selv. NTS Kompetanse, som gjennomførte prosjektet, er en del av Supervisuell-konsernet, som er en sosial entreprenør bestående av fem virksomheter i Sandefjord hvor alle ansatte, ledere og eiere er døve.
– Det er stor etterspørsel etter vernepleiere som kan snakke tegnspråk, samtidig som mange døve opplever utfordringer med å gjennomføre høyere utdanning på grunn av manglende tilrettelegging. Gjennom dette prosjektet løses flere problemer samtidig, og bidrar til bedre inkludering av døve på flere nivåer i samfunnet, sier universitetslektor Steinar Vikholt.
Alle medvirkende i prosjektet kan norsk tegnspråk. Prosjektleder Finn Arild Thordarson er seniorrådgiver i NTS Kompetanse og daglig leder i Supervisuell. Fra USN deltar universitetslektor i vernepleie Steinar Vikholt og universitetslektor og programkoordinator Sabine Gehring.
I prosjektgruppa inngår også universitetslektor Guri Amundsen og førsteamanuensis Odd Morten Mjøen fra NTNU. De har bidratt blant annet med sine erfaringer fra allmennlærerprogrammet for døve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som prosjektet har hentet inspirasjon fra. I tillegg har professor Patrick Kermit (NTNU) bidratt som diskusjonspartner. Som representant fra målgruppen deltar Gina Marie Bergmann på vegne fra Norges Døveforbunds Ungdom. Hun er selv døv og vernepleiestudent.
LES OGSÅ: Derfor valgte Daniel å bli vernepleier