Fire studenter ved bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer i Bø har i sin bacheloroppgave gitt nytt liv til et viktig historisk kildemateriale.
Monica Azaria Johansen, Ranem Kaloush, Marie Staurset og Said Hussain Khawajazada har utviklet en moderne, søkbar nettløsning for emigrantdatabasen fra Lårdal og Rauland. Databasen inneholder opplysninger om nær 2000 personer som utvandret fra de to bygdene i perioden 1837 til 1899.
Arbeidet er utført på oppdrag fra Slekt og Data Telemark, som ønsket å gjøre materialet mer tilgjengelig og brukervennlig.
Emigrantdataene er nå fritt tilgjengelig på Slekt og Data sine nettsider.
LES MER: Studenter fikk 75 000,- til utviklingsprosjekt.
Samarbeid har gjort kulturarv mer tilgjengelig
Hans-Olav Oldrup Johnsen er leder for Slekt og Data Telemark. Han forteller at prosjektet er et godt eksempel på hvordan studenter gjennom praktisk arbeid kan kombinere teknologi og humanistiske fag, og samtidig bidra til å gjøre kulturarv mer tilgjengelig:
– Gjennom deres innsats har en viktig emigrantdatabase fått nytt liv i digital form, til nytte for slektsforskere, lokalhistorikere og alle med interesse for utvandringen fra Telemark, sier Oldrup Johnsen.
LES MER: Oppfinnsomme studenter hjelper bedrifter
Ny og brukervennlig nettside
Resultatet av innsatsen er en brukervennlig webapplikasjon der man kan søke både enkelt og avansert. Løsningen gjør det mulig å filtrere på blant annet navn, fødested, reisemål, skip, sivilstand og kjønn. Den gir også tilgang til detaljert informasjon om enkeltpersoner og familier der det finnes.
Studentene har også lagt vekt på responsivt design, universell utforming og flerspråklighet, slik at løsningen fungerer på tvers av plattformer og for ulike brukergrupper.
– Nettstedet er gratis å bruke, og representerer et betydelig løft for tilgjengeligheten til dette historiske materialet, forteller Hans-Olav Oldrup Johnsen.
Omfattende oppgave
Utgangspunktet for studentprosjektet var en eldre og lite fleksibel Access-database, bygd opp av Dag Rorgemoen for snart 30 år siden. Selv om materialet var grundig og verdifullt, var det dårlig egnet for søk og publisering på nett.
Studentenes oppgave ble derfor omfattende: De måtte først analysere strukturen i den eksisterende databasen, identifisere svakheter og deretter bygge opp dataene på nytt i en moderne, relasjonsbasert struktur. Dette gjorde det mulig å utvikle gode søkefunksjoner og vise sammenhenger mellom personer.
En stor del av arbeidet handlet om å rydde og tolke selve datagrunnlaget. Historiske kilder er ofte uensartede, med varierende skrivemåter for navn og gårdsnavn, mangelfulle datoer og usikre familierelasjoner. Studentene måtte derfor kombinere teknisk kompetanse med kildeforståelse og egne vurderinger. Særlig arbeidet med å etablere riktige familierelasjoner krevde grundige vurderinger for å unngå feilkoblinger.