Masterstudenter spurte ingeniører om følelser

Malin Guntveit og Runar Tunheim Aarsheim var ferdig med masterne sine i juni 2019, og har jobbet tett på industrien. Foto av dem.
FORSKNING I UTDANNINGEN: Malin Guntveit og Runar Tunheim Aarsheim var ferdig med masterne sine i juni 2019, og har jobbet med følelser og empati i teknologiske bedrifter. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)

Masterstudenter på Kongsberg hjelper bedrifter med å fokusere på brukernes følelser, i store komplekse teknologiske systemer.

Teknologi og empati er nå et eget forskningsfelt ved USNs campus på Kongsberg. Det er publisert flere forskningsartikler om temaet, flere av dem i samarbeid mellom forskere ved USN og selskapet Semcon. Flere masterstudenter har jobbet med temaet i industrien, og en stipendiat jobber med dette som tema frem mot doktorgraden.

Malin Guntveit og Runar Tunheim Aarsheim var ferdig med masterne sine i juni 2019, og har jobbet tett på industrien.

Malin som industrimasterstudent i Systems Engineering gjennom tre år ved Semcon. Runar har testet metoder for å innhente brukerbehov ved TechnipFMC som del av sin master i industriell økonomi.

LES OGSÅ: "Vil ha følelser inn i teknologien" (forskerens og industriledernes opplevelser fra prosjektet)

Intervjuer på arbeidsplassene

– Jeg har en bachelor i produktdesign, og var vant til å tenke brukeropplevelse. Da jeg startet med Systems Engineering reagerte jeg på at det ikke var noen oppmerksomhet rundt det, men så kom dette prosjektet. Det har vært veldig spennende å jobbe med, sier Malin.

Hun har fått solid erfaring med å kjøre workshops gjennom studietiden, og går rett over i fast jobb ved Semcon. I workshopene har hun jobbet med Semcons kunder, og fokusert på å få frem empatien og forståelsen for brukeren. 

– Det har vært veldig bra å jobbe på denne måten og kunne bruke industrien som laboratorium. En erfaring er hvor viktig det er å gjøre intervjuer ute på arbeidsplassene, med de som faktisk skal bruke systemene.

– Der forsøker vi å forstå hva bedriften sliter med, og hva som skal til for at vi klarer å ta med de menneskelige perspektivene inn i workshopene som vi kjører. Jeg har sett at noen store selskaper preges litt av silotenking, der salgsavdeling og ingeniører jobber separat. Gjennom disse prosessene får også ingeniørene en mye dypere kontakt med brukerne, og den interaksjonen er veldig interessant, sier Malin.

– Det har vært veldig bra å jobbe på denne måten og kunne bruke industrien som laboratorium, sier masterstudentene Malin Guntveit og Runar Tunheim Aarsheim. Foto av dem

Ikke vant til å bli spurt om følelser

Runar Tunheim Aarsheim har jobbet med prosjektet «Deep Purple» hos TechnipFMC. Det handler om bruk av offshore vindkraft, og lagring av energien i form av hydrogen, for bruk på plattformer eller båter. Dette er ikke gjort før, så ingeniørene har ingen tidligere prosjekter de kan se til.

Løsningene blir i hovedsak designet på Kongsberg, mens operatørene som skal bruke dem er basert i Bergen.

Runar intervjuet operatørere på Vestlandet, og forteller at hans spørsmål kom overraskende på dem. De var ikke vant til å bli spurt om følelsene sine.

Hadde mange forslag og ideer

– Min bakgrunn er innen undervannsteknologi (subsea). Dette var veldig nytt for meg og veldig utfordrende. De ansatte som jeg intervjuet, var de som skulle bruke de løsningene som andre i selskapet hadde utviklet. Den ene delen av intervjuet gikk på tidligere erfaringer, den andre delen gikk på det fremtidige systemet. Det viste seg at de hadde mange forslag og kreative ideer, men at det sjeldent tilrettelegges for slike forum i tidligfase.

– For meg var det interessant å høre at dette var noe de savnet, og at de hadde lyst til å bli hørt. Det må jo være teknologisk mulig å gjennomføre en løsning, og det må være lønnsomt, men teknologien må også dekke andre behov, sier Runar.

Gjennom intervjuene kartla han 105 brukerbehov hos operatørene, som ble gjort om til 17 tydelige kravspesifikasjoner til ingeniørene.

Funnene er presentert for TechnipFMC, som har gitt positive tilbakemeldinger. Runars funksjonskrav og nye prosesser blir tatt rett inn i utvikling av det nye systemet.

Både Runar Tunheim Aarsheim og Malin Guntveit understreker at de har hatt mye hjelp av arbeidet til tidligere masterstudenter innen H-SEIF-prosjektet (se faktaboks).

H-SEIF-prosjektet

(Human Systems Engineering Innovation Framework)

  • Et samarbeidsprosjekt med fem ulike bedrifter på tvers av industri og geografi (TechnipFMC, Semcon, Ulstein, Nammo, Kongsberg Innovasjon), samt to aktive akademiske institusjoner (USN og Arkitektur-og designhøgskolen).
     
  • Prosjektets base er Kongsberg, og prosjekteier er Semcon.
     
  • Prosjektets mål er å øke graden av innovasjon hos partnerbedriftene - gjennom å ta inn menneskelige behov tidlig i prosessen - når systemene designes.
     
  • Prosjektet varer i tre år, og er så vidt over halvveis. Det avsluttes august 2020. 
     
  • Fokuset er på interaktiv forskning. Det innebærer at master- og ph.d.- studentenes resultater umiddelbart blir implementert og testet ut i bedriftene.
     
  • Prosjektet koster 10 millioner kroner
     
  • 5 millioner kroner er bevilget gjennom Oslofjordfondet
     
  • Partnerbedriftene betaler de resterende 5MNOK i form av egenfinansierte timer, der de selv jobber med prosjektet.