En av fem studenter synes det er vanskelig å si meningen sin. 

Dette kan skyldes ønske om å passe inn, frykt for konflikt eller frykt for hets.

– Spesielt som ny, ung student er det skummelt å skulle skille seg ut eller utfordre en mening du oppfatter som mange har. Man vil liksom passe inn og få venner, sier Rose Jahanfarah. 

Hun går sitt syvende og siste studieår på master i menneskerettigheter og flerkulturalitet. Tidligere har hun studert engelsk, jus og statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

– Det viktigste man lærer på høyere utdanning er at man diskuterer for å lære, ikke for å ha rett. Det kan hende du lærer noe, at noen andre lærer noe, og ofte lærer begge noe.

– Det må være lov å være rar

Rose har vært engasjert som student og vært et aktivt medlem av Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (SDSN) siden dag én. Hun har også vært politisk engasjert siden hun var 14 år og deltatt i offentlige samfunnsdebatter.

– Det er så viktig å ha meninger og vite at meningene dine er viktige. Det må være lov å være litt rar og skille seg ut, sier Rose.

Selv om Rose har mye erfaring med å si hva hun mener, synes hun fortsatt det er skummelt:

– Jeg ser på meg selv som engstelig og konfliktsky. Det har vært mange ganger jeg tier framfor å si meningen min. 

– Men jeg kommer til å være engstelig uansett om jeg sier noe eller ikke, så hvorfor ikke bare gjøre det? Etterpå føles det alltid bedre å ha sagt noe enn å overtenke hvorfor man ikke turte, sier Rose.

Utvikle seg og endre mening

Rose oppfordrer andre studenter å være åpne for andres meninger, men også for å endre sine egne:

– Det er helt lov å endre mening. Poenget med livet er jo å utvikle seg og endre mening om ting. Det er da du vet du har hørt gode argumenter og lært noe nytt! Jeg har også skiftet standpunkt og meninger mange ganger, også i politikken, og jeg tenker det er kjipt når ting blir for svart-hvitt. Gråtoner er sexy!

Som ny student flyttet Rose inn i studenthybel sammen med en annen student. Opplevelsen ble spesielt formende i starten av studietiden hennes:

– Romkameraten min og jeg kom fra helt forskjellige bakgrunner og landsdeler, og helt i starten var vi veldig forsiktige med å diskutere og finne ut hva den andre mente om spesifikke temaer. Til slutt oppdaget vi at vi hadde mye til felles. Selv om vi kunne være uenige om detaljer, hadde vi gode samtaler der begge var genuint interessert i å lære og forstå hvorfor den andre tenkte som de gjorde.

Frykt for hets

Dagens ytringsklima er annerledes enn for noen tiår siden. Noen kan være redde for å få reaksjoner som hets og hat som følger av å si meningen sin og delta i debatten. 

Dette har Rose erfart, både i politikken og i studentdemokratiet:

– Som ung, kvinnelig politiker med innvandrerbakgrunn har det vært ganger hvor voksne mennesker er så uenige i det jeg sier at de gjør ting som er ugreit, både i virkeligheten og online. En voksen mann tok tak i armen min i matbutikken en gang og skulle snakke med meg, og folk visste hvilken buss jeg tok. Det var veldig skummelt. 

– Jeg har venner som har sluttet i politikken på grunn av hets. Det har jeg stor forståelse for, og det er trist. Jeg valgte å bruke slike hendelser litt som motivasjon for å fortsette. Hvis ei ung jentes mening betyr så mye at de reagerer så sterkt, så skal jeg ikke kaste det bort, sier Rose.