Bli bedre til å lytte – og få mer ut av studiene

Aktiv lytting er mer enn å høre etter.

Å lytte kan virke enkelt, men god lytting krever oppmerksomhet og innsats. Aktiv lytting innebærer å være bevisst til stede i en samtale og forsøke å forstå både det som blir sagt, og hva den andre personen ønsker å formidle. Det handler ikke bare om å vente på tur til å snakke, men om å vise interesse, stille relevante spørsmål og undersøke om man faktisk har forstått budskapet.

Særlig viktig i studiehverdagen

Som student møter du ulike perspektiver, erfaringer og måter å tenke på – i undervisning, gruppearbeid, veiledning og faglige diskusjoner. Når vi lytter aktivt, blir det lettere å forstå komplekse problemstillinger, lære av andre og bidra konstruktivt i samarbeid. Samtidig kan god lytting redusere misforståelser og gjøre det tryggere å uttrykke egne tanker og stille spørsmål.

Å lytte aktivt betyr ikke nødvendigvis å være enig

Du kan lytte til et synspunkt du er kritisk til. Poenget er å forsøke å forstå hva den andre faktisk mener, før du vurderer, utfordrer eller svarer på det. På den måten kan aktiv lytting bidra til mer nyanserte diskusjoner og bedre faglig refleksjon.

Gode råd til aktiv lytting

Aktiv lytting er både en studieteknikk, en samarbeidsferdighet og en kommunikasjonskompetanse. Det er en ferdighet som kan trenes – og som kan gjøre både læring, samarbeid og samtaler bedre.

• Hold fokus – legg bort alt som kan forstyrre
• Vis at du lytter – bruk kroppsspråk, blikk og nikk
• Unngå å avbryte – gi tid og rom til den som prater
• Gjengi det den andre sier – bruk egne ord og vær åpen for presiseringer
• Still oppfølgingsspørsmål – vær nysgjerrig, og følg opp med åpne spørsmål
• Vær oppmerksom – hva leser du av kroppsspråk, tonefall og sinnsstemning?
• Oppsummer sammen – vis at du har lyttet og har forstått kjernen i det som har blitt sagt

Tipsene og rådene er hentet fra verdensdagen.no

Hva er det som forstyrrer lyttingen? 

Av-på lytting

Folk tenker fortere enn de snakker. Når vi lytter til noen, har vi tid til å tenke. Ofte bruker vi denne tiden til f.eks. å tenke på lunsj, eller det vi gjorde i går, istedenfor å tenke over hva den andre sier. 

Defensiv lytting

I alle kulturer finnes det visse ord eller uttrykk som får andre til å slutte å lytte, som f.eks. ”radikaler”, ”egoist”, ”du har ikke peiling!” Når folk hører disse ordene, slutter de å lytte og planlegger sitt forsvar eller et motangrep. 

Lytting med fordommer

Noen ganger bestemmer vi oss meget fort for at personen (eller temaet) er kjedelig, uviktig, feilaktig, eller at vi allerede vet hva den andre kommer til å si. Da slutter vi å lytte.  

Forstyrret lytting

Støy, lys, temperatur, andre ting i rommet, eller hva vi har spist til frokost kan forstyrre oss i å lytte til hva en annen sier. Men det går an å øve seg på å lytte oppmerksomt til tross for forstyrrelser.
 

Det er viktig å lytte fordi ...

• Det viser folk at du setter pris på deres erfaringer og hva de har å si
• Det oppmuntrer folk til å snakke ærlig og fritt
• Det kan hjelpe deg til å finne ut hvor andre er enig eller uenige med deg
• Det hjelper deg å tenke på løsninger for uoverensstemmelser

Dette er hentet fra Amnesty sitt undervisningsopplegg om Aktiv Lytting.