Menneskerettar, urfolkskunnskap, demokrati, migrasjon, kunst, musikk og internasjonalt forskingssamarbeid møttest på tvers av Brasil denne våren, då forskarar frå EDUC deltok i eit breitt science diplomacy-oppdrag som knytte saman europeiske og brasilianske universitet.
Programmet var organisert gjennom EDUC-WIDE, det UTFORSK-finansierte Resonating Rights prosjektet, USNs forskingsgruppe innan menneskerettar og mangfald i tillegg til USNs strategiske forskingsområde Demokrati, samfunnsorganisering og styring. Det samla forskarar og institusjonsrepresentantar i Porto Seguro og São Paulo til universitetsbesøk, verkstader, kulturutveksling og eit internasjonalt seminar.
Forskarar frå USN, Masaryk University (MU), University of Pécs (PTE) og Vasyl Stefanyk Precarpathian National University (CNU) deltok i samtalar med brasilianske universitet, lokalsamfunn og forskingsorganisasjonar. Temaa spente frå kunstbasert forsking, kritiske og dekoloniale studiar og menneskerettar til internasjonalisering, mobilitet og demokratisk styring. Oppdraget utvikla seg til ei plattform for langsiktig samarbeid, der fagfelt, institusjonar og partnarar på tvers av kontinent vart knytte saman.
- Sjå bilete frå Brasil (educalliance.eu)
Vil endre premissane
– Når vi samarbeider med partnarar som arbeider direkte med ulikskap, territorium og kunnskapsproduksjon, blir det tydeleg korleis kunnskap blir forma av skeive maktrelasjonar. Nokre former for arbeid blir anerkjende, kompenserte og støtta, medan andre blir marginaliserte eller approprierte. Samarbeida vi er med på å skape, fører europeiske institusjonar inn i dialog med lokalsamfunn og universitet som er djupt forankra i desse kampane, og som lenge har produsert kunnskap under vilkår prega av utvinning og marginalisering, seier førsteamanunesis Gabriela Mezzanotti, som er ein av leiarane for forskingsgruppa for menneskerett og mangfald (USN).
I samanhengen til Resonating Rights Project og seminaret Arts, Resistances and Pluriversal Futures handlar det òg om å sjå kunstnariske og kulturelle praksisar som sentrale i kampen for sosial rettferd, og som måtar å verkeleggjere pluriverselle menneskerettar på, forankra i ulike levde røyndomar.
– Vi ønskjer å endre premissane for denne typen utveksling. Det handlar ikkje berre om å sirkulere modellar, men om å møte dei materielle vilkåra som gjer at nokre former for kunnskap kan byggje verdi, medan andre blir approprierte eller gjorde usynlege. Vi legg vekt på å anerkjenne kven som produserer kunnskap, under kva vilkår, og den sentrale rolla til dei som historisk har vore utestengde frå anerkjenning, seier Dr Mezzanotti.
Kunst, menneskerettar og pluriverselle framtider
Eit av dei sentrale høgdepunkta i oppdraget var det internasjonale seminaret Resonating Rights: Arts, Resistances and Pluriversal Futures, arrangert av Federal University of Southern Bahia (UFSB).
Arrangementet samla 78 forskarar, kunstnarar, aktivistar, urfolksleiarar og praksisaktørar frå lokalsamfunn for å utforske korleis kunstnarisk praksis og menneskerettsforsking kan møtast på meiningsfulle måtar. Diskusjonane tok særleg føre seg kritiske, urfolksbaserte og dekoloniale perspektiv, i tillegg til samarbeidande forskingsmetodar.
Seminaret vart leia av Gabriela Mezzanotti og Daniel Puig, medlemmer av den vitskaplege komiteen, saman med Åsne Håndlykken-Luz, Adriana Pesca Pataxó, Kjetil Klette Bøhler, Viggo Krüger og Irene Trønnes Strøm.
– Vi ser kunst og kunnskapsproduksjon som felt som er djupt samanvovne med ekstraktivistiske logikkar, der kultur og levd erfaring blir appropriert og gjort om til varer. Urfolks- og lokalsamfunnsleidde praksisar bryt med dette ved å ta tilbake kontrollen over meiningsskaping, og ved å stadfeste at kunnskap og kunstnarisk uttrykk framleis er forankra i kollektivt liv, heller enn å bli innlemma i marknadsverdi, seier Mezzanotti.
Hovudinnleiar Adriana Pesca Pataxó (Hitxá Pataxó) understreka at urfolksutdanning er eit verktøy for verdigheit, kulturell kontinuitet og stadfesting av Pataxó-identitet.
– Eg ser utdanning som eit rom for å blomstre, for å bli fylt med kunnskap og dele han med andre.
Gjennom arbeidet sitt som pedagog, poet og urfolksintellektuell knyter ho saman nedarva kunnskap, kroppslege praksisar og kunstnarisk uttrykk som sentrale delar av motstand, kollektiv minnebygging og utfordring av pågåande koloniale prosessar.
EDUC-WIDE-deltakarane bidrog med å presentere si eiga forsking og delta i tverrfagleg dialog på tvers av institusjonelle og kulturelle kontekstar.
– Å snakke om pluriverselle framtider er å akseptere at inga enkelt ramme kan romme mangfaldet i menneskeleg erfaring. Det er å erkjenne at meiningsfull dialog krev vilje til å desentrere dominerande perspektiv. Dette seminaret synleggjorde kor djupe spørsmåla framleis er om rettferd, representasjon og rolla til akademia sjølv, seier Alixon Elizabeth Quituizaca Quezada, masterstudent i Human Rights and Multiculturalism (USN).
Dette perspektivet kjem materielt til uttrykk i MaraCosmos, utvikla av Marcelo Simon Wasem (UFSB) som ein deltakande lydskulptur forankra i amerindiske og afro-diasporiske kosmologiar. Verket tenkjer maracáen på nytt som ein relasjonell artefakt som knyter menneskeleg erfaring til fleire nivå av kosmos. Gjennom lyd, rørsle og kollektiv samhandling utfordrar verket dominerande kunstnariske rammer og stadfestar kunst som ein situert, fellesskapsbasert praksis knytt til motstand, gjensidig avhengnad og pluriverselle måtar å vite på.
Seminaret løfta òg fram det veksande samarbeidet mellom brasilianske institusjonar og USNy gjennom Resonating Rights project, leia av Dr Kjetil Klette Bøhler og Dr Viggo Krüger. Prosjektet knyter saman Human Rights studies, etnomusikologi, musikkutdanning og musikkterapi.
Møte utanfor universitetet
Nokre av dei mest betydningsfulle utvekslingane fann stad utanfor førelesingssalar og møterom. Eit besøk til Colégio Estadual Indígena Coroa Vermelha (CEICV), ein sentral urfolksleidd vidaregåande skule i Pataxó-territoriet i Bahia, gav direkte innsikt i urfolkskulturelle praksisar, utdanningsstrukturar og former for autonomi i lokalsamfunnet.
– CEICV er eit døme på ei lokalsamfunnsforankra tilnærming til utdanning, der læring blir eit verktøy for kulturell vidareføring for urfolk, seier Daniel Puig (UFSB).
Delegasjonen besøkte òg Pataxó Indigenous community.
– Ei av dei mest kjenslemessig sterke opplevingane var å lytte til ein song framført i urfolkssamfunnet. Teksten fortel om øydelegginga av land, skogar og livsformer under kolonisering, der fortid og notid er vovne saman. Dette var kroppsleggjort minne. Gjennom musikk vart motstand både vitnemål og kontinuitet, seier Alixon Elizabeth Quituizaca Quezada.
Eit besøk til Federal Institute of Bahia (IFBA) synleggjorde rolla instituttet har i å kombinere akademisk og teknisk utdanning for å gjere vitskapleg og teknologisk kunnskap meir tilgjengeleg, særleg for studentar frå arbeidarklassen. Besøket viste òg eit sterkt engasjement for urfolkssamfunn og for kunst som rom for kritisk uttrykk.
For mange av deltakarane utdjupa erfaringa samtalar om kritiske og dekoloniale perspektiv, kulturell berekraft og den sosiale rolla til utdanning. Ho viste òg korleis forskingssamarbeid kan dra nytte av å lytte til perspektiv som ofte er fråverande i tradisjonelle akademiske samanhengar.
– Å delta i Resonating Rights project i Brasil var ei av dei mest meiningsfulle erfaringane eg har hatt i mi akademiske reise så langt. Frå den augneblinken eg kom fram, vart eg slått av energien i landet. Musikken var overalt, i gatene, ved universiteta og i kvardagslivet, ikkje berre som underhaldning, men som identitet, minne og fellesskap. Å møte studentar frå Brasil og andre land var ein av dei mest verdifulle delane av opplevinga. Vi lærte av kvarandre, ikkje berre i klasseromma, men også gjennom samtalar, framføringar og felles refleksjon. Som både masterstudent i Human Rights and Multiculturalism og kunstnar i utvikling opplevde eg denne utvekslinga på fleire nivå. Å dele min eigen song, You Will Not Be Forgotten, i denne samanhengen viste meg korleis musikk kan bli eit språk for kontakt på tvers av kulturar, seier Stacey Estrela (MHRMC student, USN).
Byggjer nye akademiske partnarskap
Ved sida av kulturprogrammet hadde oppdraget eit tydeleg fokus på institusjonelt samarbeid og framtidig forskingssamarbeid.
Møte med forskarar og universitetsleiing ved UFSB, UNESP, USP, UNISANTOS og UNISINOS opna for strategiske samtalar om felles forskingsprosjekt, mobilitetsprogram og vegar for internasjonalisering. Nye kontaktflater med University of São Paulo (USP) og São Paulo State University (UNESP), som begge jamleg er rangerte blant dei leiande universiteta i Latin-Amerika, synleggjorde eit stort potensial for samarbeid med høg fagleg verknad.
Ved UNESP handla samtalane med forskarar og universitetsleiing om felles forskingsinteresser, mellom anna kritiske studiar, samfunnsgeografi, migrasjon, mangfald og menneskerettar. Besøket sette i gang samtalar om ein mogleg forskingssamarbeidsavtale mellom USN, USP og Masaryk University, med mål om å støtte utviklinga av Centres for Brazilian Studies.
– EDUC og EDUC-WIDE kan bli viktige plattformer for å konsolidere langsiktige og gjensidige partnarskap mellom europeiske og latinamerikanske institusjonar, seier Rebeca Schumacher Eder Fuao, USN.
– Desse initiativa er tett knytte til prioriteringane til USNs forskingsgruppe innan menneskerettar og mangfald og det strategiske forskingsområdet Demokrati, samfunnsorganisering og styring. Begge legg vekt på kritiske, tverrfaglege og samfunnsengasjerte tilnærmingar til spørsmål om rettar, ulikskap, mangfald og styring i globale og lokale kontekstar, seier Dr Åsne Håndlykken-Luz.
Oppdraget omfatta òg møte ved Norwegian Consulate in São Paulo saman med Innovation Norway og representantar frå brasilianske partnarinstitusjonar. Desse samtalane utvida moglegheitene for framtidig samarbeid og styrkte den felles interessa for internasjonal forsking og akademisk utveksling.
Science diplomacy gjennom kultur og forsking
Dei siste dagane av programmet i São Paulo heldt fram med å knyte akademisk dialog saman med kulturelle erfaringar.
Ved São Paulo Museum of Art (MASP) besøkte deltakarane utstillingar med vekt på urfolkskunnskap, sosial økologi, motstand og kulturell identitet. Utstillingane skapte vidare samtalar om samtidskunst i Latin-Amerika og forholdet kunsten har til politisk uttrykk, dekolonial tenking og sosial rettferd.
Gjennom heile oppdraget stod éin idé sentralt: science diplomacy blir ikkje berre bygd gjennom institusjonelle avtalar, men gjennom vedvarande dialog, kulturell forståing og felles intellektuell nysgjerrigheit.
Oppdraget enda med fleire konkrete oppfølgingsinitiativ. Forskarane etablerte nye kommunikasjonsnettverk for å dele finansieringsmoglegheiter og utvikle framtidige prosjekt, medan brasilianske og europeiske partnarar vart samde om å halde fram samtalane om mobilitet, verkstader og felles forskingsaktivitetar gjennom 2026.
For EDUC-WIDE markerte Brasil-oppdraget eit nytt viktig steg i arbeidet med å utvide den internasjonale forskingsprofilen til alliansen og byggje partnarskap som strekkjer seg utanfor Europa.