Finn ut hva som skjedde da studenter og unge forskere fra ulike fag, land og universiteter møttes på USN for å snakke om metode, kunnskap og forskningens rolle i samfunnet.
På EDUC Critical Methodologies PhD Summer School 2026 (USN campus Drammen) møttes studenter og unge forskere fra ulike fag, land og universiteter for å snakke om metode, kunnskap og forskningens rolle i samfunnet.
Programmet ble koordinert av Åsne Håndlykken-Luz og Gabriela Mezzanotti, og tok for seg kritiske forskningsmetoder, blant annet dekoloniale og pluriverselle perspektiver, feministisk og interseksjonell teori, forskningsetikk, publisering og formidling.
Les også refleksjoner fra koordinatorene for sommerskolen: Nye blikk på korleis kunnskap blir til
Hvorfor kritiske metoder?
For studentene jeg snakket med ble sommerskolen mye mer enn et kurs. Den ble et rom for tilbakemeldinger, diskusjoner, uenighet, nysgjerrighet og nye blikk på egne forskningsprosjekter.
Mot slutten av sommerskolen møtte fem av deltakerne meg til en felles samtale om uka som hadde gått: Ayman Bouker Ben Aissa, Lydia Apriliani, Jessica Zappalà, Cassandre og Rama Alkhalaileh.
I stedet for å gjøre fem separate intervjuer, valgte vi å snakke sammen som gruppe. Det viste seg å være det beste formatet.
Med fem forskere fra ulike fagfelt i samme rom ble samtalen raskt mer enn et vanlig intervju. Den utviklet seg til en ekte diskusjon om forskning, metode, faggrenser, språk, kunstig intelligens, akademias framtid og hva det egentlig betyr å lære på tvers av landegrenser.
Nytt fagspråk
Noen av studentene hadde deltatt i EDUC-aktiviteter før, for eksempel digitale emner og sommerskoler. Andre var nye i denne typen internasjonalt læringsmiljø. Felles for dem alle var motivasjonen: De ville lære, møte nye mennesker og utforske kritiske metoder på en måte som kunne være relevant for deres egen forskning.
For noen var begrepene allerede kjente. For andre, særlig studenter fra fag som medisin, kliniske fag og økonomi/administrasjon, var språket rundt kritiske metoder nytt. Nettopp derfor ble uka ekstra verdifull.
Studentene mente det var en styrke at kurset var åpent for deltakere fra mange ulike fag. Det gjorde diskusjonene rikere, mer uforutsigbare og mer nyttige.
Tilbakemeldinger som faktisk betydde noe
Et av de sterkeste elementene ved sommerskolen var tilbakemeldingene fra faglærerne.
Alle studentene fikk mulighet til å presentere forskningsspørsmålet sitt og få innspill fra både undervisere og medstudenter. For mange ble dette et av de viktigste øyeblikkene i løpet av uka.
Som Jessica sa:
– Det var veldig verdifullt å få tilbakemeldinger fra underviserne. Vi opplevde at de tok seg tid til å forstå forskningsprosjektet vårt og gi oss konkrete råd.
Den typen tilbakemelding betyr mye. Ikke generelle kommentarer, men innspill fra noen som faktisk lytter, tar prosjektet ditt på alvor og hjelper deg å se det fra en ny vinkel.
For ph.d.-studenter kan det være spesielt viktig. Forskning kan noen ganger føles som noe man bærer ganske alene. Denne uka fikk studentene erfare hva som skjer når et prosjekt åpnes opp for andre, og når de som gir innspill kommer fra helt andre faglige bakgrunner.
Å lære på tvers av fag
Gruppa var enige om at en av de største styrkene ved sommerskolen var det tverrfaglige miljøet.
Studentene kom fra svært ulike fagfelt, og det skapte både utfordringer og muligheter. Hvordan underviser man i kritiske metoder på en måte som er relevant for studenter som jobber med juss, medisin, økonomi, samfunnsfag eller andre forskningsområder?
Ifølge studentene handlet svaret ikke om å forenkle alt. Det handlet heller om å skape rom for oversettelse, samtale og refleksjon.
Mange brukte uka til å gjøre sitt eget prosjekt mer tverrfaglig, lære av andres perspektiver og tenke grundigere gjennom metodene de selv bruker.
Programmet besto av forelesninger, kreative undervisningsformer, visuelle presentasjoner og mini-feltarbeid. Det hjalp studentene med å løfte metodene ut av teorien og koble dem til egne prosjekter.
Det gjorde også uka lettere å huske.
Mer enn akademiske ferdigheter
Studentene fikk også med seg noe veldig praktisk: bedre kommunikasjonsferdigheter.
Sommerskolen handlet ikke bare om å bli bedre på metode. Den handlet også om å bli bedre til å forklare forskning på tvers av fag, kulturer og akademiske tradisjoner.
Når du skal forklare prosjektet ditt til noen som ikke kjenner fagfeltet ditt fra før, må du tenke nytt om hva som egentlig er kjernen i det du gjør. Det kan være krevende, men også utrolig nyttig.
Et ekte fellesskap
Uka i Drammen skapte også en sterk følelse av fellesskap.
Studentene beskrev opplevelsen som en måte å forstå hva EU og europeisk samarbeid kan bety på studentnivå. Ikke som en stor, abstrakt idé, men som noe helt konkret: samtaler, måltider, diskusjoner i klasserommet og nye vennskap.
For Rama ga erfaringen også inspirasjon til framtidig samarbeid:
– Jeg har lyst til å arrangere, organisere og delta i flere samarbeidsprosjekter som utvikler tverrfaglige studier og bidrar til å gjøre mindre kjente fagfelt mer synlige i forskningen.
Det sier noe viktig om EDUC-aktiviteter. De handler ikke bare om å delta på et kurs. De kan også gi studenter selvtillit til å se for seg nye prosjekter, nye formater og nye måter å jobbe sammen på.
For nysgjerrige studenter
Da studentene ble spurt om de ville anbefale denne typen erfaring til andre, var svaret tydelig.
Ayman beskrev det som en særlig god mulighet for nysgjerrige mennesker: for dem som vil prøve noe nytt, møte folk fra andre fagfelt og utfordre måten de tenker om sin egen forskning på.
Det er kanskje det beste rådet til framtidige deltakere: Vær nysgjerrig.
Du trenger ikke å kunne alle begrepene før du kommer. Du trenger ikke å vite nøyaktig hvordan kritiske metoder passer inn i prosjektet ditt. Det viktigste er at du er villig til å diskutere, lytte, tenke nytt og prøve deg fram.
Å diskutere forskningens framtid
Og hvis du tror at et gruppeintervju med fem ph.d.-studenter er rolig og forutsigbart, kan du tro om igjen.
Samtalen beveget seg raskt langt utenfor de opprinnelige spørsmålene. Studentene begynte å diskutere kunstig intelligens i forskning, akademias framtid og hvordan forskning kan komme til å endre seg i årene som kommer.
På mange måter ble det den perfekte avslutningen på sommerskolen.
For når framtidens forskere får rom til å diskutere sammen, snakker de ikke bare om sine egne prosjekter. De begynner også å diskutere forskningens framtid.
Og det er nettopp derfor slike møteplasser betyr så mye.
