Disputas: Hein Lindquist

Hein Lindquist skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

• Avhandlingens tittel: De yngste flerspråklige barna – språkbruk hjemme og i barnehagen.
• Les avhandlingen (openarchive.usn.no) 

Alle interesserte er velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt. 

Delta digitalt: Zoom

Sammendrag

De fleste norske barn begynner i dag i barnehage fra de er ett år gamle, og mange av disse barna vokser opp i hjem hvor det brukes andre språk enn norsk. De yngste barna i barnehagen er i en fase av livet hvor de lærer å forstå og bruke verbalspråket. Denne avhandlingen er en undersøkelse av hva som kjennetegner språkbruken i flerspråklige familier, og språkpedagogikken barna blir møtt med i barnehagen.

Avhandlingen gir innsyn i hvordan fire barnehagebarn, deres familier og barnehagelærerne bruker språk i barnehagen og foreldrene hjemme. Avhandlingen ønsker å belyse hvordan de yngste flerspråklige barna møtes språklig. For å undersøke dette er det gjort videoanalyser av språkene som brukes, og foreldre og ansatte i barnehagen har blitt intervjuet gjennom store deler av barnas første år i barnehagen.

Hvilke språk som brukes i flerspråklige familier varierer, men selv om familiemedlemmene har samme språklig bakgrunn, vil det være flere språk som er i spill. Språkvekslingen kan følge ulike mønstre, men språkbruken er primært kommunikasjon.

Barna er ennå så unge at de fortsatt har et begrenset ekspressivt ordforråd. Når de samme barna er i barnehagen, møter de ansatte som primært er opptatt av å fremme barnas norskspråklige utvikling, og deres flerspråklige bakgrunn har lite oppmerksomhet.

Jeg diskuterer hvordan to språkdidaktiske modeller som er utviklet i arbeid med eldre barn i skole og barnehage kan transformeres, slik at de også kan anvendes i språkpedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen. Dernest hvordan disse analysene kan kombineres med en språkpolicymodell som bringer fram kunnskap om språkpolicy i familier og utdanningskontekster.