Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Tiril Smerud Finnanger

Tiril Smerud Finnanger disputerer for doktorgraden i humaniora, kultur og utdanningsvitenskap. Avhandlingen handler om involvering av lærere i nasjonal læreplanreform.


06 Oct

Praktisk informasjon

  • Dato: 6 oktober 2025
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Vestfold, A1-30 Larvik og Zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse (Zoom)

    Program

    Kl. 10 - 10.45 Prøveforelesning: Drøft forholdet mellom læreres involvering i læreplanarbeid (med hensyn til institusjonell og strukturell makt) og deres profesjonelle aktørskap.

    Kl. 12 Disputas

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Mark Priestley, University of Stirling.
    • Andreopponent: Kirsi Pyhältö, University of Helsinki.
    • Administrator: Visedekan Tonje Stenseth, Universitetet i Sørøst-Norge.

    Veiledere

    Disputasleder:  Anika Aakerøy Jordbru, Universitetet i Sørøst-Norge

Har du spørsmål?

Tiril Smerud Finnanger skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.portrett av kvinne med mørkt hår

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

Sammendrag

Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan lærere var involvert i den norske læreplanreformen Kunnskapsløftet 2020 (LK20), og i hvilken grad de hadde mulighet til å påvirke utfallet av reformarbeidet. Funnene viser en tydelig politisk strategi for å involvere lærere både på nasjonalt og lokalt nivå, men avdekker også viktige forskjeller i hvor mye innflytelse lærerne kunne utøve på de ulike arenaene.

På nasjonalt nivå ble lærere inkludert i læreplankomiteer og høringsprosesser, og politiske dokumenter understreket deres sentrale rolle. Mandatet deres var imidlertid vagt, og det var uklart hvordan man skulle sikre at lærernes innspill faktisk var med på å forme den endelige læreplanen. Deres bidrag ser ut til å ha hatt begrenset innvirkning på de nasjonale læreplandokumentene.

På skolenivå, derimot, hadde lærere større muligheter til å prege reformen gjennom lokalt læreplanarbeid. De fikk frihet til å bestemme innhold og undervisningsmetoder, noe som ga dem innflytelse over hvordan reformen ble realisert i praksis. Samtidig ble beslutningene deres rammet inn av bredere systemiske forventninger, inkludert lojalitet til den nasjonale læreplanrammen og læreplanarbeid på kommunalt nivå.

Disse funnene tydeliggjør at læreplanreformer ikke bare avgjøres i politiske arenaer, men også forhandles og realiseres på flere nivåer i utdanningssystemet. Studien understreker den betydelige rollen det nasjonale nivået spiller i å bestemme hvor mye innflytelse lærere faktisk får, selv når lærerinnflytelse er et uttalt politisk mål.

Avhandlingen bidrar til internasjonal forskning på læreplanreformer ved å utvide kontekstene der lærerinnflytelse er blitt studert, og ved å rette et eksplisitt fokus mot læreres påvirkning – et aspekt som har fått begrenset oppmerksomhet i tidligere studier.

Metodologisk introduserer den en ny tilnærming ved å følge lærernes forslag gjennom høringsprosesser og inn i de endelige læreplandokumentene. Samlet gir disse bidragene ny innsikt i hvordan lærere posisjoneres i omfattende reformprosesser, samt hvilke muligheter og begrensninger de møter i arbeidet med å påvirke utfallet av læreplanreformer.