Disputas: Hanna-Leena Oommen

Hanna-Leena Oommen disputerer for doktorgraden i person, helse og samfunn. Denne doktorgraden handler om flerkulturell doulastøtte til nyankomne migrantkvinner i fødselsomsorgen.


29 Oct

Praktisk informasjon

  • Dato: 29 oktober 2026
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Vestfold, Auditorium A1-36
  • Last ned kalenderfil

  • Lenke til digital deltakelse (Zoom) kommer
     

    Program

    10.00: Prøveforelesning: Tema kommer

    12.00: Disputas: Multicultural doula support for newly arrived migrant women: associations with birth outcomes, healthcare 
    utilisation, and childbirth experiences
     

    Bedømmelseskomité

    • Førsteopponent: Professor Helena Lindgren, Karolinska Institutet, Sverige
    • Andreopponent: Professor Dawit Shawel Abebe, OsloMet
    • Administrator: Førsteamanuensis Lena Leren, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Disputasleder: Line Joranger, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Mirjam Lukasse, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Medveileder: Universitetslektor Linda Reme Sagedal, UiO Campus Sør
Har du spørsmål?

Hanna-Leena Oommen ser inn i kamera og smiler med skulderlangt blondt hår, iført en svart blazer utendørs.

Hanna-Leena Oommen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i person, helse og samfunn ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, institutt for sykepleie- og helsevitenskap.

Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.

Sammendrag

Mange nyankomne migrantkvinner i Norge møter språkbarrierer, kulturelle forskjeller og usikkerhet om hvordan helsesystemet fungerer når de skal føde. Denne avhandlingen undersøker om støtte fra en flerkulturell doula kan bidra til bedre tilgang til og erfaringer med fødselsomsorgen, samt bedre fødselsutfall.

En flerkulturell doula er en kvinne med innvandrerbakgrunn som har fått opplæring i å støtte gravide og fødende kvinner med lignende språklig eller kulturell bakgrunn. Hun gir emosjonell, praktisk og informativ støtte og fungerer som brobygger mellom kvinnen og helsepersonell.

Avhandlingen består av tre studier gjennomført ved norske sykehus. To brukte data fra sykehusjournaler for å undersøke fødselsutfall og bruk av helsetjenester, mens den tredje undersøkte kvinners erfaringer med fødselsomsorgen gjennom et spørreskjema etter fødselen.

Kvinner som fikk støtte av en flerkulturell doula, kontaktet fødeavdelingen oftere før innleggelse og tok oftere kontakt ved bekymringer, som redusert fosteraktivitet. Samtidig brukte de ambulanse sjeldnere, hadde færre uplanlagte fødsler utenfor sykehus og kortere barselopphold.

De hadde også færre akutte keisersnitt og færre større blødninger etter vaginal fødsel, og fullammet oftere ved utskrivelse. De rapporterte dessuten færre udekkede behov, bedre opplevd kvalitet på omsorgen og mindre forskjellsbehandling under fødselen.

Samlet sett tyder funnene på at flerkulturell doulastøtte kan være et verdifullt supplement til den offentlige fødselsomsorgen og bidra til mer tilgjengelig, tilpasset og likeverdig omsorg for en stadig mer mangfoldig befolkning.