Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Nye læreplaner ga effekt

ung lærer i dialog med barneskoleelev i et klasserom
Lærerstudent Ingrid Vågen i praksisperiode på Ramnes skole mars 2024, Kopirett: USN

Utdanningsdirektoratets evaluering viser at de nye læreplanene har hatt effekt. USN-forskere har hatt ansvar for å vurdere implementering i fag på barnetrinnet.

Høsten 2020 tok alle skoler i Norge i bruk nye læreplaner. Læreplaner angir krav til innhold i fagene på skolen og mål for hva eleven skal lære. Innføringen av det nye læreplanverket i 2020 fikk navnet Fagfornyelsen. 

Våren 2021 ble USN tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet til Evaluering av fagfornyelsen: praksisendringer i fag og klasserom (EvaFag-2025). 

Professor Nils Asle Bergsgard har ledet evalueringen. Den er nå sluttført og presentert på et seminar i Utdanningsdirektoratet, for blant annet Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet og Arbeidsgruppa for fellesskolen.

De nye læreplanene har styrket norsk skole

Det er hovedkonklusjonen i EvaFag, etter evaluering av implementeringen av nye læreplaner i fag som matematikk, engelsk, musikk og samfunnsfag. Nils Asle Bergsgard, professor USN

– Lærerne er positive, og mange av dem melder fra om at det er gjort reelle endringer i undervisning etter de nye læreplanene, sier prosjektleder Nils Asle Bergsgard. 

Andre hovedkonklusjoner i evalueringen er:

  • Kompetansemålene i ny læreplan brukes i praksis, og gir et profesjonelt handlingsrom og mulighet til å tilpasse undervisninga til elevenes behov. Samtidig er åpne kompetansemål også krevende, særlig å balansere disse mot de grunnleggende ferdighetene i fagene. 
  • Skolene har hatt stor oppmerksomhet rundt nye krav om tverrfaglig jobbing med folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Det har påvirket det faglige fokuset, men samarbeid er krevende og organisering av temaene varierer.  
  • Mer dybdelæring er realisert, men er tolket på ulike måter og kan være vanskelig å få til i praksis
  • Kjerneelementer ble innført i de nye læreplanene. De skulle tydeliggjøre essensen i fag, men det er stor variasjon i hvordan lærere forstår og bruker disse. 
  • Skoler med store og sterke profesjonsfellesskap og stor organisatorisk kapasitet har bedre forutsetninger for å realisere målene i de nye læreplanene. Mindre skoler og/eller skoler med svak ledelse og begrensede ressurser har større utfordringer. 


LES OGSÅ: Praktiske og estetiske fag har fått tydeligere plass i skolen

For ambisiøse forventninger til elevene?

I det nye læreplanverket, LK20), gis det tydelige signaler om forventninger til elevrollen.

Evalueringen viser at Fagfornyelsen forventninger knyttet til elevens egeninnsats og refleksjon muligens er vanskelig å realisere, mens forventninger knyttet til engasjement og evne til samarbeid er lettere å oppfylle. 

– Spørsmålet da er om LK20 har en for ambisiøs forestilling av elevrollen, og at det er et gap mellom den elevrollen lærerne erfarer i praksis og den elevrollen LK20 ønsker å frembringe. Men samtidig er det bra med ambisiøse mål, så her handler det også om ressurstilgangen i skolen for å realisere ambisjonene, sier Bergsgard. 

Tony Burner, Geir Møller og Geir Salvesen

Anbefalinger for videre arbeid med læreplanene

På seminaret til Utdanningsdirektoratet presenterterte professor Tony Burner sluttrapporten til EvaFag. Den inneholdt blant annet følgende anbefalinger:   

  • Kjerneelementene bør gjøres mer tydelige, og de mer åpne kompetansemålene og dybdelæring konkretiseres 
  • Tverrfaglig samarbeid, kompetanseutvikling og profesjonsfellesskap bør styrkes
  • Mer realistiske forventninger til elevrollen

LES OGSÅ: 12 råd for en god skole