Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

Barn og elever skal arbeide utforskende, kreativt og skapende med og gjennom digitale teknologier. Det står klart og tydelig både i rammeplanen for barnehagen og skolens læreplan.

Men hva kan det bety i praksis?

Karete Roksvåg og Lovise Søyland underviser og forsker på fagfeltet formgiving, design, kunst og håndverk i lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I forskningen sin er de opptatt av mulighetene og læringen som ligger i samspillet mellom fysisk materialitet og digital teknologi i studenters og barns skapende praksiser. 

– Kunnskap utvikles gjennom aktiv samhandling med materialer og omgivelser. På universitetet undersøker vi og studentene hvordan dette kommer til uttrykk gjennom utforskende og skapende arbeider med stop-motion animasjon. Så bestemte oss for å gjøre en lignende undersøkelse med barnehagebarn, forklarer Roksvåg. 

– Forskningen vår viser at sanselige og materielle erfaringer fungerer som brobyggere til forståelsen av det digitale. Det gir en viktig pekepinn for hvordan digitale praksiser med barn bør utformes, sier Søyland. 

Utstyrt med ull og andre naturmaterialer, nettbrett og en animasjonskasse besøkte de en barnehage i nærmiljøet. 

Utforskende lek med ull og nettbrett

I barnehagen får barna dotter med ull i valgfrie farger. Våren er i emning og det prates om småkrypene som våkner. Snart er små og store hender i gang med å tove ulla til lange, slangeaktige kryp. 

Jo fortere det rulles, jo varmere blir hendene. 

– Det kiler, og det er varmt! sier ett av barna. 

Samtidig som barna tover slangekryp, lekes det også med dem, krypene smyger seg over og under bordet, og de oppsøker hverandre. Hiss, hiss – skyter de ut!

I animasjonskassa ligger det ubehandlet saueull, råull. Det lukter sterkt i rommet og ungene blir nysgjerrige. 

– Det lukter sau! roper de. 

Ullfibrene klabber seg sammen til klaser. Den fete lanolinen, som finnes naturlig i ulla, smitter av på barnas fingre. 

– Barns første møte med råull kan være en sterk multisensorisk opplevelse, forklarer Roksvåg. 

Så skal slangene få enda et liv i animasjonskassa, gjennom nettbrettet. To tovede ullslanger åler seg mellom, under, over, bak og gjennom materialene i kassa samtidig som vi kan se det hele ovenfra gjennom kameralinsa. Teknologien er enkel, alt du trenger er et nettbrett og en app for stop-motion animasjon som for eksempel Stop Motion Studio.

Mens noen av barna leker med slangene blant materialene i kassa, sitter et annet barn ved nettbrettet og tar bilder. Barna beveger seg opp og ned og veksler mellom å leke og å ta bilder. 

– Slangen sitter fast i hullet! roper et barn.

– Jeg kommer og hjelper deg! svarer et annet. 

De to slangene romsterer og jobber på mens de akker seg. Barnas lek flyter, definert av rytmen i animasjonsprosessen. 

Behov for kreativ digital praksis

Nettbrettet er en del av verktøykassa i de fleste barnehager, men det er ikke dermed sagt at alle bruker den på kreative og skapende måter. 

– Flere studier og rapporter viser at den digitale praksisen i barnehagen og skolen i liten grad er utforskende og skapende, sier Roksvåg. 

Forskerne mener at dette skyldes at mange er usikre på hvordan de digitale verktøyene kan brukes på skapende og kreative måter. Ved å knytte digitale verktøy til utforsking av og skapende arbeid med fysiske materialer som for eksempel naturmaterialer, bygger man på barns sanselige og lekne måter å lære og være i verden på, mener de. 

– Gjennom å forme med materialene rundt oss, formes også vi som mennesker. Dette gir oss et grunnlag for hvordan vi kan forstå og legge til rette for læring også i utforskende og skapende praksiser med digital teknologi, sier Søyland. 

I arbeid med stop-motion animasjon er barna tett på både de fysiske materialene og den digitale teknologien. De fysiske materialene sanses og utforskes taktilt gjennom hender, lukt og lyd, for så å erfares og ta form i en digital film. Det er en arbeidsform der det skapes sanselige koblinger mellom det fysisk erfarte og det digitale uttrykket.

Det fysiske som brobygger til det digitale

Arbeid med stop-motion animasjon krever tett samarbeid mellom barna i barnegruppa, og mellom barna og personalet. Personalet må kjenne til den digitale teknologien og forstå hvordan en animasjonsfilm blir til, men først og fremst må de kunne legge til rette for utforskende og skapende prosesser som ivaretar barns lek. 

– Ved å skape gode lekemiljøer, med varierte kvalitetsmaterialer som vekker barnas interesse og utforskertrang, blir filmens handling til i et direkte samspill mellom barna, materialene og den digitale teknologien, sier Roksvåg.

Barna hadde ulik erfaring med den type råull som ble brukt i prosjektet. Noen hadde klappet en sau, og andre hadde også tovet. Erfaringen de får gjennom å håndtere dette materialet på ulike måter og i ulike sammenhenger, former barnas kunnskaper om ull og andre fibermaterialer, tekstur, lukt og fett.

– Uten slik kroppsliggjort kunnskap om saueull, vil ikke et digitalt bilde av saueull gi mening for et lite barn. Derfor er det så viktig at de materielle erfaringene får danne bro til sensoriske erfaringer fra den digitale verdenen, sier Søyland.