– Arbeidet vårt har betydning. Industrien trenger forskning, og forskningen trenger industrien, sier professor Kristin Falk på Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hun er faglig leder for Industriforskerskolen i komplekse systemer – The Industrial Research School in Complex Systems (INRESCOS) – på campus Kongsberg. Nylig høstet skolen anerkjennelse fra nasjonale og internasjonale partnere under sin årlige konferanse.
Bakgrunnen er skolens unike modell der industrien fungerer som et levende laboratorium hvor forskning skjer i praksis. Doktorgradskandidatene får muligheten til å teste teori direkte på reelle problemstillinger som industrien trenger løsninger på.
I prosessen får de også tilgang til verdifull erfaringsbasert kunnskap fra industriselskapene – innsikt som ofte ikke er formalisert i skriftlige kilder, men som er avgjørende for innovasjon og utvikling.
LES OGSÅ: USN med på «landslag» i vannforskning
– En viktig brobygger
– Hensikten med konferansen er å samle representanter fra partnerne våre for å diskutere hvordan forskningssamarbeid best kan styres for å skape verdi både for industrien, akademia og samfunnet som en helhet. Samtidig er dette en viktig arena for ph.d.-kandidatene som får verdifull trening i å formidle forskningen sin på en måte som er forståelig for allmennheten, sier prosjektleder Monica Fagerlie.
Flere partnere på samlingen i Kongsberg fremhevet industriskolemodellen som en viktig brobygger mellom akademia og industrien.
Kjersti Salvesen Gjøsund, direktør for produksjonsanlegg i Norge hos TechnipFMC, og Bjørn Jalving, teknologidirektør i Kongsberg Maritime, delte industriens perspektiver på hvordan samarbeid med akademia kan fremme innovasjon.
– Sterke partnerskap mellom næringsliv og forskning er avgjørende for å løse komplekse utfordringer og styrke industriens konkurransekraft, understreket de.
Professor Heikki Handroos fra LUT University i Finland viste hvordan doktorgradsutdanningen ved universitetet kobler akademisk forskningskompetanse tett til industrielle utfordringer.
– Denne tilnærmingen bidrar til raskere innovasjon og omstilling i maskinindustrien, forklarte han.
Professor Maarten Bonnema fra University of Twente i Nederland presenterte forskningstilnærmingen «Industry as a Laboratory» – Industrien som laboratorium – som er nettopp tilnærmingen forskerskolen på Kongsberg benytter.
Skolen får også anerkjennelse fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet for hvordan forskning integreres i industrien, og slik bidrar til å skape ny kunnskap og innovative løsninger.
LES OGSÅ: Prestisjestipend sender Vuong til Narvik
Industriens behov for spisskompetanse
– Industriforskerskolen er bygget på et unikt samspill mellom akademia og industrien. Målet er å legge til rette for at doktorgradskandidatenes forskning skal bli bedre og mer arbeidslivsrelevant, og dekke industriens behov for spisskompetanse innen komplekse systemer, forklarer Kristin Falk.
Etter tre år i drift er hun glad for den gode anerkjennelsen skolen får fra industrien og andre partnere.
– Det er svært gledelig å få bekreftelse på at arbeidet vårt, og modellen vi har valgt for forskerskolen, har betydning. Våre ansatte representerer det beste fra begge verdener – de har inngående kjennskap til industrien gjennom lang erfaring og besitter samtidig spisskompetanse på en rekke fagområder. Dette gjør oss i stand til å møte industriens behov for å forstå og håndtere komplekse systemer, sier Falk.
Industriforskerskolen bygger på ordningen med industrimaster, som startet av USN på Kongsberg og som senere er tatt inn i flere studieløp. Kandidatene får tilgang til forskning og arbeid i bedrifter for å øke problemforståelse og relevans.
Forskerskolen bygger også på den lange erfaringen med industrielle doktorgradskandidater på Universitetet i Agder, og NTNUs profesjonalisering av forskningsmetoder som har hjulpet kandidatene til å fullføre på normert tid.
LES OGSÅ: Fra USA til USN for å forske på bjørn
Verdi for hele Europa
Viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping på USN, Heidi Ormstad, mener modellen kan bidra til å styrke samarbeidet mellom forskning og industri i Norge og hele Europa.
– Industriforskerskolen sørger for at ph.d.-kandidatene jobber tett med bedrifter slik at forskningen deres møter reelle behov. Og de samarbeider på tvers av Europa fordi det å takle felles utfordringer og drive innovasjon, krever sterke partnerskap på tvers av landegrensene, sier hun.
Her er glimt fra industriforskerskolens årssamling 2025 på Kongsberg: