Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Forskerskolen løftes frem for sin unike modell

Monica Fagerlie, Torgeir Welo og Kristin Falk sittende i hver sin røde stol på scenen og i blå skjorter med forskerskolens logo
NYTTIG FORSKNING: – Industrien trenger forskning, og forskningen trenger industrien, sier faglig leder Kristin Falk (til høyre) hos Industriforskerkolen i komplekse systemer på Kongsberg. Her med prosjektleder Monica Fagerlie og styreleder Torgeir Welo. (Alle foto: An-Magritt Larsen)

Forskerskolen på Kongsberg høster anerkjennelse for sin unike modell. Industrien brukes som et levende laboratorium for forskning og utvikling.

– Arbeidet vårt har betydning. Industrien trenger forskning, og forskningen trenger industrien, sier professor Kristin Falk på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Hun er faglig leder for Industriforskerskolen i komplekse systemer – The Industrial Research School in Complex Systems (INRESCOS) – på campus Kongsberg. Nylig høstet skolen anerkjennelse fra nasjonale og internasjonale partnere under sin årlige konferanse.

Bakgrunnen er skolens unike modell der industrien fungerer som et levende laboratorium hvor forskning skjer i praksis. Doktorgradskandidatene får muligheten til å teste teori direkte på reelle problemstillinger som industrien trenger løsninger på.

I prosessen får de også tilgang til verdifull erfaringsbasert kunnskap fra industriselskapene – innsikt som ofte ikke er formalisert i skriftlige kilder, men som er avgjørende for innovasjon og utvikling.

LES OGSÅ: USN med på «landslag» i vannforskning

– En viktig brobygger

– Hensikten med konferansen er å samle representanter fra partnerne våre for å diskutere hvordan forskningssamarbeid best kan styres for å skape verdi både for industrien, akademia og samfunnet som en helhet. Samtidig er dette en viktig arena for ph.d.-kandidatene som får verdifull trening i å formidle forskningen sin på en måte som er forståelig for allmennheten, sier prosjektleder Monica Fagerlie.

Flere partnere på samlingen i Kongsberg fremhevet industriskolemodellen som en viktig brobygger mellom akademia og industrien.

Kjersti Salvesen Gjøsund, direktør for produksjonsanlegg i Norge hos TechnipFMC, og Bjørn Jalving, teknologidirektør i Kongsberg Maritime, delte industriens perspektiver på hvordan samarbeid med akademia kan fremme innovasjon.

De fire foredragsholderne stående foran rollup til forserskolen.

– Sterke partnerskap mellom næringsliv og forskning er avgjørende for å løse komplekse utfordringer og styrke industriens konkurransekraft, understreket de.

Professor Heikki Handroos fra LUT University i Finland viste hvordan doktorgradsutdanningen ved universitetet kobler akademisk forskningskompetanse tett til industrielle utfordringer.

– Denne tilnærmingen bidrar til raskere innovasjon og omstilling i maskinindustrien, forklarte han.

Professor Maarten Bonnema fra University of Twente i Nederland presenterte forskningstilnærmingen «Industry as a Laboratory» – Industrien som laboratorium – som er nettopp tilnærmingen forskerskolen på Kongsberg benytter. 

Skolen får også anerkjennelse fra regjeringen og Kunnskapsdepartementet for hvordan forskning integreres i industrien, og slik bidrar til å skape ny kunnskap og innovative løsninger.

LES OGSÅ: Prestisjestipend sender Vuong til Narvik

Industriens behov for spisskompetanse 

– Industriforskerskolen er bygget på et unikt samspill mellom akademia og industrien. Målet er å legge til rette for at doktorgradskandidatenes forskning skal bli bedre og mer arbeidslivsrelevant, og dekke industriens behov for spisskompetanse innen komplekse systemer, forklarer Kristin Falk. 

Etter tre år i drift er hun glad for den gode anerkjennelsen skolen får fra industrien og andre partnere.

Doktrogradsstipendiater på rekke

– Det er svært gledelig å få bekreftelse på at arbeidet vårt, og modellen vi har valgt for forskerskolen, har betydning. Våre ansatte representerer det beste fra begge verdener – de har inngående kjennskap til industrien gjennom lang erfaring og besitter samtidig spisskompetanse på en rekke fagområder. Dette gjør oss i stand til å møte industriens behov for å forstå og håndtere komplekse systemer, sier Falk.

Industriforskerskolen bygger på ordningen med industrimaster, som startet av USN på Kongsberg og som senere er tatt inn i flere studieløp. Kandidatene får tilgang til forskning og arbeid i bedrifter for å øke problemforståelse og relevans.

Forskerskolen bygger også på den lange erfaringen med industrielle doktorgradskandidater på Universitetet i Agder, og NTNUs profesjonalisering av forskningsmetoder som har hjulpet kandidatene til å fullføre på normert tid.

LES OGSÅ: Fra USA til USN for å forske på bjørn

Verdi for hele Europa

Viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping på USN, Heidi Ormstad, mener modellen kan bidra til å styrke samarbeidet mellom forskning og industri i Norge og hele Europa.

Pia Bing-Jonsson, Heidi Ormstad og Kristin Falk i halvfigur på rekke.

– Industriforskerskolen sørger for at ph.d.-kandidatene jobber tett med bedrifter slik at forskningen deres møter reelle behov. Og de samarbeider på tvers av Europa fordi det å takle felles utfordringer og drive innovasjon, krever sterke partnerskap på tvers av landegrensene, sier hun. 

Her er glimt fra industriforskerskolens årssamling 2025 på Kongsberg:

 

 

 

Forskerskolen på Kongsberg

Norge har flere nasjonale forskerskoler som skal heve kvalitet og relevansen i doktorgradsutdanningen gjennom samarbeid mellom akademia og arbeidslivet.  

En av dem er Industriforskerskolen i komplekse systemer – Industrial Research School in Complex Systems (INRESCOS) – som ledes av USN på campus Kongsberg. Universitetet i Agder og NTNU er samarbeidspartnere fra akademia.

Forskerskoleordningen finansieres av Forskningsrådet og de tre universitetene. 

Partnere

  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) (koordinator)
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Kongsberg Defence & Aerospace 
  • Edge Consulting 
  • Norsk Hydro 
  • Semcon Norge 
  • Indra Navia 
  • Institutt for energiteknikk
  • Kongsberg Maritime 
  • FMC Kongsberg Subsea 
  • Macgregor Norway 
  • Hive
  • Axess  
  • Kongsberg Klyngen 
  • Sustainable Autonomous Mobility Systems Norway (Kongsberg/Vestfold)
  • Eyde-klyngen (Agder)
  • GCE Node Service AS (Agder)
  • Smart Innovation Norway AS (drives av de to Østfold-klyngene: Cluster for Applied AI og NCE Smart Energy Markets)