Praksisinformasjon for avansert klinisk allmennsykepleie

Se emneplaner

USN har samarbeid med Vestre Viken helseforetak, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset i Telemark HF og kommuner primært innenfor våre fylker, men også i et større geografisk område. 

Master i avansert klinisk allmensykepleie har praksisplasser knyttet til respektive campus;  

• Campus Porsgrunn: i kommuner i Telemark fylke, samt Larvik kommune  
• Campus Vestfold: i kommuner i Vestfold fylke  
• Campus Drammen: i kommuner i Buskerud fylke samt kommunene Asker og Bærum i Akershus 

I MAKS har USN praksissamarbeid med kommmuner innenfor våre fylker samt noen kommuner utenfor våre fylker. Praksis hos disse samarbeidspartnerne avtales med og tildels av MAKS sin praksiskoordinator. 

MAKS studenter fra andre fylker enn Buskerud, Vestfold og Telemark som ikke har mulighet til praksis hos samarbeidspartnere i disse fylkene, må bidra til å ordne praksisplasser i eget nærområde. MAKS praksiskoordinator sender, som hovedregel, formell mail til de aktuelle praksisstedene. 

Praksisstedene må være relevante for utviklingen av den enkelte students kliniske breddekompetanse og rolle som avansert klinisk allmennsykepleier. Praksis er veiledet. Praksislærer skal følge opp.

USN har praksissteder fordelt på et stort geografisk område og studenter må regne med reisevei. 

• Antall praksisplasser kan variere fra år til år og periode til periode.  
• Til tross for inngåtte avtaler kan det oppstå situasjoner som gjør at praksissteder ikke kan ta imot studenter i praksis likevel. Dette kan skje etter at plassering er gjort. Da vil USN tilstrebe å finne ny praksisplass. 

Praksisstudier er obligatoriske. Gjennom praksisstudiet forventes det at du som student forholder deg til arbeidstiden på det aktuelle praksisstedet. 

• Praksissted er den arena i helse- og omsorgssektoren hvor studenten gjennomfører sine praksisstudier, og hvor studenten arbeider mot å oppnå utdanningens læringsutbytter. 
• Med læringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studenten har etter fullført praksisperiode.  
• Praksisveileder bør være allmennsykepleier eller lege med ansvar for studentens oppfølging ved praksisstedet. I kortere perioder kan spesialsykepleiere og annet helsepersonell være veiledere. Eksempel på annet helsepersonell er farmasøyt, fysioterapeut eller ergoterapeut.
• Praksislærer er lærer fra universitetet og har ansvar for den pedagogiske og organisatoriske gjennomføringen av studentens praksisstudier.  

• Studenter har rett på spisepause i løpet av vakten og den inngår i timeantallet.

• I praksisstudier må studentene følge praksisstedets gjeldende retningslinjer for uniform.

• Mobilbruk:

  • Mobil kan kun benyttes som nettressurs; ikke til privat bruk.

  • Vær nøye med hygienen ved mobilbruk.

• Fravær ved sykdom: 
  • Kravet om obligatorisk tilstedeværelse gjelder for alle praksisstudier. Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan opptil 10% fravær godkjennes. 
  • Får du sykdomsfravær i en praksisperiode som overstiger fraværsgrensen (10%), kan du levere legeattest og søke om ny gjennomføring av praksisstudier. Du må da påregne forsinkelse i studiet.  
• Ammefri:
  • Det tilrettelegges for ammefri i praksis, men du må ha tilstrekkelig tilstedeværelse for å oppfylle faglige krav. Dersom ammefri gjør at fraværet overstiger tillatt grense, må timene tas igjen. Når du har fått tildelt praksissted, ta kontakt med lærerveileder for å avtale løsninger sammen med praksisveileder. 

• Studentene kompetanseutvikling i praksisstudier vurderes gjennom skriftlige arbeidskrav med kliniske problemstillinger fra praksis.
• Midtvurdering – studentene leverer arbeidskrav halvveis i praksisemnet hvor de gjør selvvurderinger knyttet til læringsprosess og emnets læringsutbyttebeskrivelser. Studenten skal vurdere eget kompetansenivå knyttet til forventet læringsutbytte.
• Sluttvurdering - studentene leverer arbeidskrav ved slutten av praksisemnet hvor de gjør selvvurderinger knyttet til læringsprosess og emnets læringsutbyttebeskrivelser. Studenten skal vurdere eget kompetansenivå knyttet til forventet læringsutbytte
• ​​​Veilednings- og arbeidsformer - Praksisstudiene er der teoretisk kunnskap, ferdigheter og kompetanse omsettes i praktisk arbeid, og hvor faglig skjønn og dømmekraft utvikles. Det anvendes ulike veilednings- og arbeidsformer gjennom alle praksisstudiene. Arbeidsformene er beskrevet i de respektive emneplanene knyttet til obligatoriske aktiviteter. Veiledningen skal gi studentene konstruktive tilbakemeldinger og vurderinger som bidrar til utvikling og en positiv læringsprosess. 
• Resultatvurdering praksisstudier - Praksisstudiet vurderes til bestått / ikke bestått på grunnlag av praksislærerens vurdering av studentens oppnåelse av læringsutbyttene, innfridde obligatoriske aktiviteter og innfridd krav til tilstedeværelse.   
• Ved tvil om bestått praksis - Ved tvil om bestått praksisstudium skal studenten få skriftlig varsel om dette tidligst mulig eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode. Varselet skal angi hva studenten ikke oppfyller av læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke krav som må oppfylles for å få karakteren bestått.    
• Ikke bestått praksisstudier - etter gitt varsel - Dersom studenten, etter gitt varsel, ikke evner å oppfylle de kravene som er satt for å bestå praksis, settes praksisstudiet til ikke bestått.
• Ikke bestått praksisstudier - uten gitt varsel - Dersom studenten i slutten av praksisstudiet utviser handlinger/atferd som åpenbart er i strid med studiets formål, jf. helsepersonelloven kapittel 1, § 3 og kapittel 2, § 4, Lov om universiteter og høyskoler § 12-3 og Forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7 kan studenten få vurderingen ikke bestått også uten at det er sendt et forutgående varsel.    

Dersom studenter ikke innfrir kravet om tilstedeværelse på 90% og har gyldig dokumentasjon for sitt fravær, kan de søke om utsatt praksis. Retningslinjer for resultatvurdering og utsatt praksis står i sin helhet i kapittel 5 i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) - Lovdata .

Det kan oppstå situasjoner som du opplever som vanskelig og utfordrende. Dette kan f.eks. være samarbeidsproblemer, uklare rammer for oppgaver og ansvar i praksis, opplevelse av dårlig arbeidsmiljø m.m. Dersom du opplever vanskelige situasjoner underveis i praksisperioden, anbefaler vi følgende: 

• Som hovedregel skal problemer forsøkes å løses på lavest mulig nivå. Du bør derfor først ta opp problemet/utfordringen direkte med din veileder på praksisstedet, gjerne i en veiledningssituasjon. Ikke vent til praksisperioden er ferdig. 
• Hvis ikke samtalen fører frem, kan du ta kontakt med ansvarlig leder på praksisstedet, alternativt kan du rådfører deg med ansvarlig kontaktperson ved USN. 
• Hvis situasjonen ikke løser seg, kan du kontakte ansvarlig person på studieprogrammet ved USN som tar kontakt med praksisstedet for å bidra til en løsning, f.eks. ved å delta i en samtale med praksisstedet sammen med deg. 
• Dersom situasjonen ikke har løst seg, kan du kan sende en skriftlig klage om forholdet til postmottak@usn.no. Den som har sendt klagen, blir innkalt til et møte med den/de som er ansvarlig for å følge opp klagen ved USN. Her kan det avdekkes om klagen handler om formelle feil, jf. egen beskrivelse for behandling av slike klager. 
• Ansvarlig for å følge opp saken ved USN innkaller veileder, avdelingsleder/kontaktperson ved praksisstedet og studenten til et nytt møte. 
• Med utgangspunkt i møtet, vurderer USN i dialog med praksisstedet videre samarbeid og eventuelt hvilke tiltak som iverksettes. Du får tilbakemelding fra USN med faglig begrunnelse for tiltakene. 

Du kan ikke klage på sensur i praksis jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9. Du kan likevel klage dersom du mener det er gjort formelle feil i praksis, for eksempel brudd på prosedyrer eller manglende dokumentasjon.  

Klage på formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at du ble eller burde vært kjent med den formelle feilen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd. Utgangspunktet for vurderingen er om det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon i praksis eller for sensurvedtaket, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 andre ledd.   

Hvis du klager på formelle feil ved praksis, skal saken opplyses så godt som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. USN vil undersøke saken så grundig og konkret som mulig, men det kan hende at det ikke alltid lar seg oppklare fullt ut hva som har skjedd. Etter forvaltningsloven § 17 annet ledd, vil du få informasjon om de opplysningene som USN innhenter, slik at du får mulighet til å uttale deg om saken.   

Kort om saksgang: 

• Du må sende klage til postmottak@usn.no 
• Fakultetet vurderer først om det foreligger formelle feil. Hvis det ikke er funnet feil, skal saken alltid videresendes til nemnd for studentsaker som vurderer saken endelig. 
• Hvis fakultetet mener det er skjedd formelle feil i praksis, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes med et nytt sensurvedtak av den gjennomførte praksisen basert på riktig grunnlag, skal sensurvedtaket omgjøres. Dersom feilen ikke kan rettes opp i sensuren, må praksis gjennomføres på nytt. 
• Feil i praksis kan sjelden rettes opp med ny sensur, og som regel innebærer dette at studenten får gjennomføre praksisperioden på nytt uten at studenten har brukt opp ett av to forsøk på å bestå den aktuelle praksisperioden. 
• I tilfeller hvor det er skjedd en formell feil, skal fakultetet iverksette løsninger/tiltak som minimerer skaden og belastningen for studenten i størst mulig grad. Disse sakene skal prioriteres, og en eventuell ny praksisgjennomføring bør skje så raskt som mulig og i dialog med studenten. 

Du kan søke om dekning av merutgifter til reise eller bolig i praksisperioden dersom du oppfyller USNs retningslinjer. Mer informasjon og søknadsskjema finner du her: Retningslinje for dekning av merutgifter i forbindelse med obligatorisk praksis for studenter - USN Intranett