Praksisinformasjon for operasjonssykepleie

Det er tre praksisemner som tilsvarer et minimum av 30 uker med veiledet klinisk praksis. Ukene med klinisk praksis er fordelt på 3 semestre. 

Master i operasjonssykepleie har samarbeidsavtaler med helseforetak i det geografiske nedslagsfeltet til USN, som inkluderer følgende sykehus:

• Sykehuset Telemark HF (Skien, Porsgrunn og Notodden)
• Sykehuset i Vestfold HF (Tønsberg og Larvik)
• Vestre Viken HF (Drammen, Kongsberg, Hønefoss, Bærum og Martina Hansens Hospital)

Kandidater gjennomfører hele praksis hovedsakelig på et av helseforetakene, men for å oppnå forskiftsfestede læringsutbytter i klinisk praksis, må samtlige kandidater ta høyde for en grad av rullering mellom sykehusene innenfor samme helseforetak.

Praksis skal gjennomføres hos samarbeidspartnere som USN har avtaler med og tildeles av praksiskoordinator. Praksisplasser som USN ikke har samarbeidsavtale med tilhører andre utdanningsinstitusjoner.

USN vil, så langt det lar seg gjøre, tildele praksissted i forhold til semesteradresse. Men siden USN har praksissteder fordelt på et stort geografisk område, må kandidater ta høyde for tilbud om praksisplass langt unna sitt bosted. Dette gjelder spesielt for de som er bosatt utenfor Telemark, Vestfold eller Vestre Viken. 

Ut fra gitte kriterier kan studenter søke om særskilt tildeling av praksisplass. Søknad om særskilt tildeling av praksisplass - USN Intranett.

• Tildeling av praksisplasser skjer etter de til enhver tid tilgjengelige praksisplassene.
• Antall praksisplasser kan variere fra år til år og periode til periode.
• Praksisplasser tildeles primært ut fra semesterregistrert adresse i StudentWeb. 
• Til tross for inngåtte samarbeidsavtaler kan det oppstå situasjoner som gjør at praksissteder ikke kan ta imot studenter i praksis likevel. Dette kan skje etter at plassering er gjort. Da vil USN finne ny praksisplass til studenten innenfor det området og de til enhver tid tilgjengelige plassene som USN disponerer.  

Klinisk praksis er obligatorisk. I ukene med klinisk praksis forventes det at kandidaten følger avdelingens rutiner for arbeidstid og innmelding av fravær. Det betyr at selv om kandidaten har arbeid ved siden av studiene skal ikke dette gå på bekostning av praksisperioden.

Praksissted er den arena i helse- og omsorgssektoren hvor kandidaten gjennomfører klinisk praksis, og hvor kandidaten arbeider mot å oppnå utdanningens læringsutbytter. Praksistilbyderen har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene.  

Med læringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse kandidaten har etter fullført praksisperiode.  

Praksisveileder er en sykepleier med kompetanse innen kreftsykepleie med ansvar for kandidatens oppfølging ved praksisstedet, som har kjennskap til utdanningen og fortrinnsvis formell veiledningskompetanse.  

Faglærer i praksis er universitetslektor eller førstelektor/førsteamanuensis fra universitetet med kompetanse innen operasjonssykepleie, eller en sykepleier i kombinert stilling med kompetanse innen fagfeltet. Faglærer i praksis har ansvar for den pedagogiske og organisatoriske gjennomføringen av kandidatens kliniske studier.

Formelle samtaler gjennomføres mellom kandidaten, praksisveileder og faglærer underveis i hver praksisperiode. 
Ved oppstart av praksis i hver praksisperiode eller ved bytte av praksisplass eller fast veileder, gjennomføres det en oppstarts- samtale for å diskutere kandidatens målsettinger for praksisperioden. På slutten av hver praksisperiode gjennomføres det en evalueringssamtale.  I 2. og 3. praksisperiode gjennomføres det også en midtsamtale. 
Ved bytte av praksissted/faglærer og/eller veileder vil de som overtar veiledningsansvaret ha krav på innsyn i vurderingsdokumentasjon til den enkelte kandidaten.

En praksisuke består av 30 timer i pasientnært arbeid (7,5 time per dag x 4 dager) og 6 timer teoretisk arbeid (selvstudie eller skoledag med oppmøteplikt). 

Kontinuitet i praksis bidrar til faglig progresjon. Kandidater vil derfor i all hovedsak følge sin veileders turnus og/eller en rulleringsplan oppsatt av studentansvarlig ved operasjonsavdelingen. Praksis vil bestå hovedsakelig av dagvakter og noen kveldsvakter.  Det forventes ikke at kandidater går nattevakter eller helgevakter.

Det er ikke anledning til å komprimere praksisperiode for å samle opp fridager. 
Det er heller ikke anledning til å gå doble vakter eller ta igjen fravær på helg uten en avtale med veileder.

Kandidatens deltagelse i legemiddelhåndtering i klinisk praksis reguleres av Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp - Lovdata.

Det forventes i tillegg at kandidaten gjør seg kjent med lokale retningslinjer for forordning og administrering av legemidler ved gjeldende praksissted.

Det forventes at kandidaten gjør seg kjent og følger gjeldende reglement for smittevern, påkledning, mobilbruk og bruk av sosiale medier ved praksisstedet. 

Rutiner for bruk av operasjonstøy praktiseres tilnærmet likt uavhengig av helseforetak, men noen forskjeller kan forekomme. Det står mye relevant informasjon på denne nettsiden: Infeksjonskontroll - Påkledning ved opphold i operasjonsenheten.

• Det er strenge krav til obligatorisk tilstedeværelse i klinisk praksis. Det er tillatt med inntil 10 % fravær. 
• Ved fravær mellom 10% og 20% må kandidaten i dialog med faglærer og praksisveileder utarbeide en plan for å ta igjen fraværet innen sluttevaluering. Planen må godkjennes av emneansvarlig for de kliniske studiene. Godkjenning av planen forutsetter at læringsutbyttene for praksisperioden kan oppnås, og at innarbeiding er mulig innenfor de gitte tidsrammene.
•  Ved fravær utover 20 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt. Det må påregnes forsinkelse i studiet med opptil ett år.
• Alt fravær registreres som fravær uavhengig av årsak

Ammefri:

• Det tilrettelegges for ammefri i praksis, men du må ha tilstrekkelig tilstedeværelse for å oppfylle faglige krav. Dersom ammefri gjør at fraværet overstiger tillatt grense, må timene tas igjen. Når du har fått tildelt praksissted, ta kontakt med praksislærer for å avtale løsninger sammen med praksisveileder. 

Å utdanne operasjonssykepleiestudenter innebærer et stort ansvar og hensyn til pasientsikkerhet vil alltid stå høyest i enhver operasjons- og kirurgirelatert setting. Derfor stilles det krav til kontinuerlig vurdering i praksis. I tillegg er operasjonssykepleierutdanningen underlagt lovverket om løpende skikkethetsvurdering: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften) - Lovdata. ​​​​​​

Som en del ev veiledning i klinisk praksis, vil kandidaten delta i ukentlige refleksjonsgrupper sammen med andre kandidater og faglærere.

Det gjennomføres både midt- og sluttevalueringer hvor både faglærer og praksisveileder er til stede.  Sluttevalueringen er en oppsummerende dialogbasert samtale om hvorvidt læringsutbyttene for hele praksisperioden/emnet er nådd.

Klinisk praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Kandidater som ikke består praksis får mulighet til et nytt forsøk, men må regne med forsinkelse i studiet med opptil 1 år. Dette grunnet årlig opptak til operasjonssykepleierutdanning og begrensninger i kapasitet på operasjonsavdelingene.

Ved tvil om bestått praksis skal kandidaten få skriftlig varsel om dette tidligst mulig eller senest tre uker før avsluttet praksisperiode. Varselet skal angi hva studenten ikke oppfyller av læringsutbyttebeskrivelsene og konkrete anbefalinger for hvilke krav som må oppfylles for å få karakteren bestått.    

I tilfeller der kandidaten, etter gitt varsel, ikke evner å oppfylle de kravene som er satt for å bestå praksis, settes praksisperioden til ikke bestått.

I tilfeller der kandidaten utviser handlinger/atferd som åpenbart er i strid med utdanningens formål eller utsetter pasientens liv i fare, jf. helsepersonelloven kapittel 1, § 3 og kapittel 2, § 4, Lov om universiteter og høyskoler § 12-3 og Forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7 kan kandidaten få vurderingen ikke bestått også uten at det er sendt et forutgående varsel.

Det kan oppstå situasjoner som du opplever som vanskelig og utfordrende. Dette kan f.eks. være samarbeidsproblemer, uklare rammer for oppgaver og ansvar i praksis, opplevelse av dårlig arbeidsmiljø m.m. Dersom du opplever vanskelige situasjoner underveis i praksisperioden, anbefaler vi følgende: 

• Som hovedregel skal problemer forsøkes å løses på lavest mulig nivå. Du bør derfor først ta opp problemet/utfordringen direkte med din veileder på praksisstedet, gjerne i en veiledningssituasjon. Ikke vent til praksisperioden er ferdig. 
• Hvis ikke samtalen fører frem, kan du ta kontakt med ansvarlig leder på praksisstedet, alternativt kan du rådfører deg med ansvarlig kontaktperson ved USN. 
• Hvis situasjonen ikke løser seg, kan du kontakte ansvarlig person på studieprogrammet ved USN som tar kontakt med praksisstedet for å bidra til en løsning, f.eks. ved å delta i en samtale med praksisstedet sammen med deg. 
• Dersom situasjonen ikke har løst seg, kan du kan sende en skriftlig klage om forholdet til postmottak@usn.no. Den som har sendt klagen, blir innkalt til et møte med den/de som er ansvarlig for å følge opp klagen ved USN. Her kan det avdekkes om klagen handler om formelle feil, jf. egen beskrivelse for behandling av slike klager. 
• Ansvarlig for å følge opp saken ved USN innkaller veileder, avdelingsleder/kontaktperson ved praksisstedet og studenten til et nytt møte. 
• Med utgangspunkt i møtet, vurderer USN i dialog med praksisstedet videre samarbeid og eventuelt hvilke tiltak som iverksettes. Du får tilbakemelding fra USN med faglig begrunnelse for tiltakene. 

Du kan ikke klage på sensur i praksis jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9. Du kan likevel klage dersom du mener det er gjort formelle feil i praksis, for eksempel brudd på prosedyrer eller manglende dokumentasjon.  

Klage på formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at du ble eller burde vært kjent med den formelle feilen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd. Utgangspunktet for vurderingen er om det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon i praksis eller for sensurvedtaket, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9 andre ledd.   

Hvis du klager på formelle feil ved praksis, skal saken opplyses så godt som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. USN vil undersøke saken så grundig og konkret som mulig, men det kan hende at det ikke alltid lar seg oppklare fullt ut hva som har skjedd. Etter forvaltningsloven § 17 annet ledd, vil du få informasjon om de opplysningene som USN innhenter, slik at du får mulighet til å uttale deg om saken.   

Kort om saksgang: 

• Du må sende klage til postmottak@usn.no 
• Fakultetet vurderer først om det foreligger formelle feil. Hvis det ikke er funnet feil, skal saken alltid videresendes til nemnd for studentsaker som vurderer saken endelig. 
• Hvis fakultetet mener det er skjedd formelle feil i praksis, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes med et nytt sensurvedtak av den gjennomførte praksisen basert på riktig grunnlag, skal sensurvedtaket omgjøres. Dersom feilen ikke kan rettes opp i sensuren, må praksis gjennomføres på nytt. 
• Feil i praksis kan sjelden rettes opp med ny sensur, og som regel innebærer dette at studenten får gjennomføre praksisperioden på nytt uten at studenten har brukt opp ett av to forsøk på å bestå den aktuelle praksisperioden. 
• I tilfeller hvor det er skjedd en formell feil, skal fakultetet iverksette løsninger/tiltak som minimerer skaden og belastningen for studenten i størst mulig grad. Disse sakene skal prioriteres, og en eventuell ny praksisgjennomføring bør skje så raskt som mulig og i dialog med studenten. 

Du kan søke om dekning av merutgifter til reise eller bolig i praksisperioden dersom du oppfyller USNs retningslinjer. Mer informasjon og søknadsskjema finner du her: Retningslinje for dekning av merutgifter i forbindelse med obligatorisk praksis for studenter - USN Intranett