Årets PISA-resultater har gitt en nådeløs dom over norske elevers lesekunnskaper. Det pekes i alle retninger for å finne en kur. Kan veien til leseglede ligge et annet sted enn i bokstavene?
Arrangementkomiteen bak den årlige bildebokkonferansen på Notodden, i regi av Universitetet i Sørøst-Norge (USN), ante ingenting om de dårlige leseresultatene da de planla programmet. Likevel skulle det vise seg at timingen var svært god.
For nå snakker alle om lesing, eller rettere sagt: mangelen på den.
– Bildebøker og tegneserier er en gullgruve for både lærere og foreldre. Det er et langsomt format, som kontrast til alt ungdom konsumerer i dag, som går lynraskt, sier Kirsten Linnea Kruse, en av lederne for konferansen.
Men hvordan får man barna inn?
De nærmere 200 oppmøtte på Blues & Bok-huset denne dagen får møte noen av Nordens fremste innen feltet bildebøker. En kanskje undervurdert litteraturform med fans i alle aldre.
I salen sitter også mange kommende lærere som får inspirasjon til hvordan de kan dra elevene inn i de fantastiske fortellingenes verden.
LES OGSÅ: Slik knekker de lesekoder på Porsgrunn vgs
Tegneserienes klassereise
Tonje Tornes er redaktør for blant annet de populære Nordlys-bøkene til Malin Falch, et eksempel på tegneserie-stilen «nordisk manga». De fantastiske fortellingene med magiske illustrasjoner bergtar nye lesere – over hele verden.
Tornes selv har elsket tegneserier siden hun oppdaget bladhylla på butikken som liten. I dag har tegneseriene flyttet bort fra dagligvarehandelen og inn i bokhandleren.
– Tegneserien har gjort en klassereise. Likevel blir de ikke helt tatt på alvor. I Japan og Frankrike har de mye høyere status. Der gjør de det også bedre i PISA-undersøkelsen…, sier Tornes, bare halvveis spøkefullt.
Innlegget hennes på konferansen heter «Tegneserier, løsningen på lesekrisen». Og selv om hun også innrømmer at hele løsningen ikke ligger der, mener hun de illustrerte historiene er et viktig bidrag.
I kjølvannet av Nordlys-serien kommer også en lang rekke nye tegneserieskapere. Flere preger topplistene for utlån på bibliotekene.
LES OGSÅ: Tegneserier åpner for friere samtaler om vanskelige temaer
– En fullverdig litterær opplevelse
– Tegneserielesing fører til at vi leser mer. De er en inngangsport til bøkene verden. Dessuten lærer de barn og ungdom å få visuell forståelse og bli visuelt kritiske – viktig kompetanse i en verden der de teppebombes av visuelle inntrykk hver dag, sier Tornes.
Hun får full støtte fra arrangørene av Bildebokkonferansen.
– Å lese en tegneserie eller en bildebok er en fullverdig litterær opplevelse. Som leser bygger du tekstkompetanse og får et stillas på veien inn til tekstbaserte bøker, sier Kirsten Linnea Kruse, førsteamanuensis på USN
Hun forsker på lesing og leseundervisning og underviser også selv lærerstudenter og videreutdanner lærere i skolen. Lærere er spesielt viktige for å hjelpe elever inn i bøkenes verden, mener hun.
– Det er forskjell på fritidslesing og lesing i undervisning, og begge deler er viktig. Barn trenger å få rammet inn lesingen i undervisningssituasjon og oppleve flere måter å møte en tekst på. For eksempel kan elevene jobbe med å uttrykke seg kreativt som svar på det de har lest.
Det siste får vi gode eksempler på fra scenen når den finske forfatteren og illustratøren Linda Bodenstam forteller om sine verk.
Når hun presenterer bøkene sine for barn, får de gjerne i oppgave å lage en figur fra historien i fysiske materialer etterpå.
– Bøkenes viktigste oppgave er å få oss til å stille spørsmål. Og kanskje ikke alltid gi svar. Bildebøker kan utvikle oss som mennesker ved at vi tar en pause og setter oss sammen og snakker om det som er vanskelig, sier Bodenstam.
LES OGSÅ: Olav Thon-pris til professor som gjør matte gøy
Betydningen av lesefellesskap
Det er dette pauserommet som kan virke vanskeligere å finne i dagens raske hverdagsliv. Det er hard konkurranse for både foreldre og lærere som kjemper om barns oppmerksomhet midt i sine egne fulle timeplaner, mener Elisabeth Johannesen, som forsker på bildebøker og underviser på lærerutdanningen.
– Vi må få opp betydningen av lesefellesskap og komme i posisjon til å finne den roen og nærværet. Dette har vi norsklærere snakket om i alle år, sier hun.
Likevel mener Johannesen også å merke en endring de siste årene.
– Det har skjedd en nedgang i leseinteresse. Vi har nå studenter som knapt har lest en bok, forteller hun.
I salen på bildekonferansen sitter studenter fra både barnehagelærer og lærerutdanningen på USN. Flere klasser følger dessuten med på strømmingen.
– Erfaringer som dette er viktig for dem. Når man møter forfattere og illustratører og blir engasjert i det de forteller om, er det lettere å formidle videre. Dersom du skal klare å gjøre en god jobb som norsklærer i klasserommet, må du lærer deg å bli glad i lese litteratur, mener Johannesen.
LES OGSÅ: Skolebasert kompetanseutvikling for lærere
Animert oppsummering av konferansen
Se en oppsummering av bildebokkonferansen, tegnet av Per Ragnar Møkleby, som dokumenterte alt som skjedd på scenen: