Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Benjamin Rygh

Benjamin Rygh disputerer for doktorgraden i humaniora, kultur og utdanningsvitenskap. Avhandlingen er en studie av fioliner bygd i Norge før 1850, sammenlignet med samtidige europeiske fioliner.


27 May

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Benjamin Rygh skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Benjamin Rygh

Han har fulgt doktorgradsprogrammet humaniora, kultur og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag

Denne studien handler om fioliner bygd i Norge før 1850 og på hvilken måte og i hvilken grad de ligner på samtidige europeiske fioliner med hensyn til formspråk, konstruksjonsmetoder og materialbruk. 

Omrissene til de norske fiolinene i utvalget er i formspråket til Andrea Amati, Nicolo Amati og Giovanni Paolo Maggini. Omrisset på en cello viser inspirasjon fra Joachim Tielke. Hvelvingene er for det meste i formspråket til Jacob Stainer, men noen fioliner er mer eller mindre i formspråket til Gasparo Bertolotti 'da Salò’ fra Brescia. F-hullene har individuelle utforminger, men minner om f-hull av Giovanni Paolo Maggini, Jacob Stainer, Andrea Amati, Nicolo Amati/Antonio Stradivari, Joachim Tielke og Marcin Groblicz. Snekkene viser alle individuelle utforminger, men ligner hovedsakelig på snekker av Jacob Stainer. En fiolin, en bratsj og en cello har snekker i formspråk etter makere fra Brescia.

Ingen fioliner i det norske utvalget er bygget på innvendig byggeform. Alle fiolinene unntatt én er bygget med hals og halskloss i ett stykke. Dette, sammen med at fiolinene som regel har små eller ingen hjørneklosser, tyder på at de er bygget uten bruk av byggeform. Sargen er ikke felt ned i bunnen på noen av fiolinene i utvalget. Bildet er imidlertid ikke helt klart, da de fleste fiolinene også har små koniske plugger gjennom bunnen og inn i halsfot og endekloss. Konstruksjonsmetodene viser sammenheng med europeiske konstruksjonsmetoder, men viser også noen særegne trekk. Det mest spesielle er en konisk plugg som går gjennom halsfoten på innsiden av fiolinen og ned i bunnen. Dette elementet finnes også i eldre hardingfeler. 

De norske fiolinene er stort sett bygd med lokale materialer slik de også gjorde i Europa, men på de fiolinene som har originale gripebrett, er hele, eller finéren på toppen, laget av et importert eksotisk treslag.