Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Solveig Maria Magerøy

Solveig Maria Magerøy disputerer for doktorgraden i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Avhandlingen er en studie av aktørskap og deltagelse som demokratisk opplæring i lærerutdanning og skole.


14 May

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Solveig Maria Magerøy skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Solveig Maria Magerøy

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag

I 2020 ble det implementert en ny læreplan for norsk skole som la vekt på demokrati og medborgerskap som et av de overordna tverrfaglig temaene. Med dette som utgangspunkt, har denne avhandlingen undersøkt demokratisk utdanning i lærerutdanning og skole. Studien har fokusert på demokrati forstått som deltagermuligheter, eller demokratisk samhandling, fremfor demokratisk utdanning som å lære om valg eller å lære om demokratiske prosedyrer. Denne forståelsen av demokratisk utdanning vil si muligheten til å påvirke, ha en rolle, ytre sin stemme eller motsette seg noe, og dette ser jeg som studenter og elevers aktørskap og deltagelse.

Gjennom tre delstudier, har jeg undersøkt ulike nivå i utdanningen gjennom intervju med lærerstudenter, intervensjon med elever på barneskolen, og ved observasjon av lærerstudenter i praksis. Alle delstudiene har satt søkelys på medvirkningsmulighetene til elever og studenter, for å identifisere barrierer og muligheter for demokratisk samhandling.

Sett i sammenheng viser studiene at erfaringer og oppfatninger av rollen man har som elev eller studenter, påvirker rollen man tar videre som student og lærer. Det vil si at erfaring med medvirkning kan påvirker hvordan man ser for seg videre deltagelse i skole og utdanning. På den måten former erfaringer oppfatninger av rollen til ‘en som lærer’, som dermed kan skape hindringer eller muligheter for deltagelse.

I den første delstudien intervjuet jeg seks lærerstudenter flere ganger om deres deltagermuligheter i skole og utdanning. Studentene forklarte også hvordan de så for seg å tilrettelegge for elevdeltagelse når de var ferdigutdannede lærere i skolen. Studentene beskriver begrensede erfaringer med deltagelse, og i den grad de deltar, omtalte de dette som å kritisere. Når spurt om hvordan de selv, eller elever kan delta i undervisningen, beskrives muligheter uten reell innflytelse.

I den andre delstudien utviklet en av lærerstudentene fra intervjuene og jeg en intervensjon i en 7-klasse. Vi ville undersøke hva som ville skje dersom vi gav elevene reell innflytelse på egen opplæring. Vi hadde et spørreskjema før og etter intervensjonen, og ledet denne intervensjonen som gikk over to hele skoledager. Vi så at elevene hadde det gøy, fikk tilknytning til selvvalgt tema og gruppen sin, var ambisiøse, opplevde seg selv som eksperter på sitt område, og noen ble usikre av selvbestemmelsesmuligheten de fikk. Ustrukturerte kommentarer sju måneder etter intervensjonen viser at disse elevene opplevde intervensjonen som lærerik og motiverende. Elevene spurte også kontaktlæreren om å gjenta dette i ordinær undervisning. Intervensjonen viser at å erfare reell innflytelse, kan føre til at man forventer og ønsker dette videre.

I den tredje delstudien observerte jeg to praksislærere med en gruppe lærerstudenter. Jeg observerte disse to praksislærerne med en gruppe fjerdeårsstudenter i 2022, og en gruppe førsteårsstudenter i 2023. I den ikke-deltagende observasjonen studerte jeg hvordan veiledningsstilen til praksislærerne oppmuntret til, eller skapte barrierer for, lærerstudentenes aktørskap og deltagermuligheter. Studien viser at når praksislærer har tillit til studenten, så opptrer lærerstudenten relasjonell og påkoblet elevene. Den relasjonelle kontakten mellom praksislærer og lærerstudent ser dermed ut til å påvirke den relasjonelle kontakten mellom lærerstudent og elev. Graden av studentenes medvirkning eller aktørskap ser ut til å henge sammen med praksislærers veiledningsstil i lærerstudenters praksis.

Disse tre studiene viser dermed betydningen av å erfare medvirkning for å forvente det. Studien bruker kritisk pedagogikk som teoretisk inngang og rammeverk, og ser aktørskap som noe som kan oppstå, men avhenger av relasjoner og strukturer.