Kjetil Klette Bøhler er en erfaren samfunnsdebattant og forskningsformidler som har gjort over 50 intervjuer på nasjonal radio og skrevet en rekke kronikker både i norske og utenlandske aviser. Han har også laget seks dokumentarfilmer knyttet til et større forskningsprosjekt om bruk av musikk i presidentvalg og musikk i sosiale bevegelser med fokus på Brasil, og kampen mellom president Luiz Inácio Lula da Silva og tidligere president Jair Bolsonaro.
Professor Klette Bøhler er dessuten utøvende jazzpianist og utøver av Latin-musikk, særlig cubansk og brasiliansk musikk, og han opptrer regelmessig som pianist og utøvende musiker. Kjetil Klette Bøhler har også arrangert og ledet lokale flere nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser.
Mine foredrag:
Hvordan bruke musikk for å vinne valg?
Her bruker jeg min egen forskning knyttet til bruk av musikk i presidentvalg i Norge, USA, Brasil, og andre land. Dette er et tverrfaglig foredrag som trekker på egen og andres forskning innen musikkvitenskap, sosiologi, antropologi og statsvitenskap.
Norway’s Soft Diplomacy: Musikk og kunst som politisk virkemiddel i norsk utenrikspolitikk
Her går jeg gjennom hvordan Norge bruker musikk som en del av norsk utenrikspolitikk for å styrke bilateralt samarbeid. Jeg ser også på relaterte eksempler fra andre land. Jeg fokuserer på eget musikkantropologisk studie av hvordan musikk, kunst og kulturpolitikk ble brukt for å styrke samarbeid mellom Norge og Cuba, da jeg jobbet på med kulturpolitikk på norske ambassaden i Havanna (2009-2012).
Norge brukte blant annet Ibsen, Jostein Gaarder og norske jazzmusikere som virkemiddel for å etablere nye former for samarbeid etter at Norge hadde blitt ekskludert av cubanske myndigheter. Økt samarbeid innen kulturfeltet gjorde at den norske ambassadøren etter hvert ble oppgradert fra å være Chargé d'affaires, til å bli fullverdig ambassadør, og dette fikk ringvirkninger for ambassadens arbeidsvilkår.
Dette gjorde at en rekke nye bilaterale samarbeid ble utviklet mellom Norge og Cuba, deriblant et samarbeid for å utvikle en fredsavtale i Colombia, og dette arbeidet kuliminerte i at Nobels fredspris gikk til Colombias president Juan Manuel Santos.
Rytmenes politikk: Hvordan kan musikalsk nytelse og dans bidra til politisk mobilisering?
Basert på sju års musikkantropologisk feltarbeid på Cuba, og i Brasil, diskuterere jeg hvordan rytmisk nytelse, og rike groove-erfaringer, skaper nye former for politisk mobilisering via sosiale bevegelser og musikalske nettverk. Jeg viser hvordan slik musisk politikk er del av afro-latinske musikk og kulturtradisjoner, hvor musikalsk nytelse og kroppslige deltagelse er en sentral arena for politisk handling, erfaring og motstandskamp.
Følelsens politiske kraft? Hvordan styres våre valg og valgkamper av følelsenes politikk?
Inspirert av nyere forskning knyttet til følelser og politikk diskuterer jeg hvorvidt man kan snakke om følelsenes politiske kraft, og hvordan dette brukes i presidentvalgkamper via sosiale medier, musikk og kunst. Jeg viser at dette både kan brukes for å skape nye former for politisk deltagelse og nye former for manipulering.
Hvordan norsk hiphop endret innvandringsdebatten i kjølvannet av Syria-krigen
Her analyserer jeg hvordan Karpe sin låt, "Det er så lett å være rebell i kjellerleiligheten din" endret det politiske ordskiftet og debatten etter krigen i Syria. Jeg viser hvordan musikk er en integrert del av det offentlige ordskiftet og en bredere politisk offentlighet.
Musisk velferdspolitikk og estetisk medborgerskap
Norsk offentlig forvaltning er preget av silo-tenkning. En konsekvens av dette er at man ofte ekskluderer musikken og kunstens sosiale og politiske kraft i etablert sosial- og velferdspolitikk. Samtidig viser nyere forskning at det kan være mye å hente på å implementere musikk og kunst i etablert integrerings-, sosial- og velferdspolitikk.
Dette foredraget illustrerer deler av disse utfordringene og peker på noen mulige løsninger basert på nyere forskning. Forskningen gir både en kritisk gjennomgang av armlengdes avstandsprinsippet i norsk kulturpolitikk, som utydeliggjør musikken og kunstens sosiale og politiske kraft.
Samtidig kritiserer jeg neglisjeringen av kulturelle og estetiske praksiser innen etablert sosial- og velferdspolitikk, og relaterte forskingstradisjoner. Vi har lite å tape, og mye å vinne, på å implementere kulturfeltet inn i andre politikkområder. Her er det også mye å lære fra andre lands erfaringer.
Hvorfor skal staten støtte festivaler?
I dette foredraget går jeg gjennom sentrale prinsipper i norsk kulturpolitikk, med hovedvekt på arbeidet til kulturrådet og kulturdirektoratet, deres støtteordninger på festival- og kulturfeltet.
Jeg problematiserer mangelen på et likebehandlingsprinsipp innen kulturfeltet og tematiserer spenninger i norsk kulturpolitikk knyttet til rådende kunstsyn, estetiske preferanser og sosiale og politiske mål knyttet til mangfold og inkludering.
