Disputas: Mona Sommer

Stipendiat Mona Sommer har til forsvar for graden philosophia doctor (ph.d.) i ph.d.-programmet Person Centred Healthcare innlevert avhandling med tittelen Støtte som mulighet: Opplevelser med støtte blant unge voksne med psykiske helseproblemer – en hermeneutisk fenomenologisk studie.

Om avhandlingen:

Det utvikles og tilbys ulike støttende tiltak, modeller og initiativ fra NAV, helse- og sosialtjenester og utdanningssystemet til unge voksne med psykiske helseproblemer som står utenfor skole og arbeid. Likevel, det er ikke alltid støtten som tilbys oppleves som støtte av den som trenger støtten.

Denne studien utforsker hvordan støtte oppleves og hva som hører til støtte for at støtte kan oppleves som støtte. 

Basert på unge voksnes egne beskrivelser av opplevelser med støtte, utforskes ulike aspekter ved fenomenet støtte gjennom tre delstudier. En kompetansegruppe bestående av unge med egenerfaring fra studiens tema og fagpersoner fra tjenester rettet mot å støtte unge har bidratt i forskningsprosessen gjennom hele prosjektet.

Støtte viste seg som et subjektivt og interpersonlig fenomen som foregår i relasjoner og som er uløselig knyttet sammen med de unges livssituasjon og kontekst. Studien peker på at støtte som subjektiv opplevelse er gjensidig avhengig av både den som gir støtte og den som mottar støtte. Støtte er ikke fullbyrdet som støtte før det er opplevd som støtte av den som er mottaker av støtten. Støtte er således en mulighet og ikke noe som kan garanteres eller sikres gjennom bestemte tiltak, modeller og initiativ. 

Støtte viser seg først og fremst i relasjoner som oppleves som nærende, omsorgsfulle og autentiske og som inviterer den unge inn til aktiv involvering og samarbeid. Støtte viste seg som et komplekst fenomen, både kraftfullt og sårbart. Støtte er kraftfullt, fordi støtte kan utvide personens livsrom og gi frihet til å handle og til å bevege seg mot de drømmer og ønsker man har for eget liv. Støtte er sårbart, fordi opplevelse av støtte er sammenvevd med en kompleksitet av relasjoner, av handlinger og måter å være på, av bevisste og ubevisste faktorer i den konteksten både den som støtter og mottakeren av støtten er en del av.

Studien peker på behovet for samarbeidsbaserte og recoveryorienterte tjenester, som gir rom for fleksibilitet og en undrende og utforskende holdning i samarbeidet med unge mennesker.

Abstract in English:

Support is at the core of social and welfare services for young persons with mental health problems who are partly or wholly out of school and work.

In recent years, a variety of models and initiatives have been developed to support young persons with mental health problems to regain or maintain their footholds in school and work. However, these young persons do not always experience the support they are offered as supportive.

This PhD dissertation adds to the existing body of knowledge by exploring the meanings of support as a human experience in order to contribute to a deeper and more nuanced understanding of support.

Based on young persons’ descriptions of their experiences of support, a variety of aspects of the phenomenon of support were explored in three substudies. A competence group consisting of young persons and practitioners with personal and relevant experiences of the topic was included throughout the research process.

Support showed itself as a subjective and interpersonal phenomenon that happens in relationships and is intertwined with the young persons’ life situations and contexts. The study argues that the experience of support is mutually dependent on the one who supports and the one receiving support. Support is not fulfilled as support until it is experienced as support by the receiver. Hence, support is a possibility rather than something that can be guaranteed by services, models, and initiatives with supportive intentions.

Support showed itself in relationships which were experienced as nourishing, caring, and authentic and which invited the young person into active involvement and collaboration. Support appeared as a complex phenomenon, and paradoxically, both powerful and vulnerable. Support is powerful because it can expand a person’s lived space and create the freedom necessary for acting and moving toward dreams and hopes for one’s own life and future. Support is vulnerable because it is dependent on a complexity of relationships, ways of being and acting, and conscious and unconscious factors in the contexts of both the one giving support and the one receiving support.

The study suggests that support is best given within collaborative and recovery-oriented practices and services that offer flexibility and that encourage a wondering and explorative attitude in practitioners collaborating with young persons.