Disputas: Gunhild Kværness

Gunhild Kværness skal forsvare avhandlingen sin for graden doktor philos (doctor philosophiae) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet Dr.philos. i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Lenke til avhandlingen kommer.

Sammendrag

Vi snakker ikke slik vi synes er finest.

Hvorfor velger man å prate på en bestemt måte? Mange forskere har ment at holdningene våre spiller en stor rolle når ulike personers valg av talemål skal forklares.

Resultatene i denne doktoravhandlingen er både uventede og kontroversielle. Tidligere språkholdningsforskning har slått fast at underbevisste holdninger er med på å styre måten vi snakker på. Dette prosjektet har fått motsatte resultater og konkluderer med at valg av talemål ikke har noen som helst sammenheng med underbevisste språkholdninger. Snarere tvert imot.

Studier i f.eks. Danmark har vist at ungdommer rundt omkring i landet har underbevisste holdninger som vurderer talemål i København høyt. De samme ungdommene velger også å snakke omtrent slik de gjør i København. Dette er bakgrunnen for at disse danske forskerne mener å se klar sammenheng mellom underbevisste holdninger og reelt talemål.

Dette doktorgradsprosjektet studerer språkholdninger blant ungdomsskoleelver i gamle Hedmark fylke. Det er den første undersøkelsen i sitt slag på Østlandet i Norge, og den konkluderer med at de underbevisste holdningene til talemål blant studiens ungdommer skiller seg markant fra flere tidligere undersøkelser.

Flere forskere har vist at ungdomsskoleelever i Hedmark har en tendens til å prate mer og mer slik de prater i Oslo. Er det fordi de synes at folk i Oslo snakker så fint? Nei, denne undersøkelsen slår fast at ungdommene i Hedmark synes at de lokale dialektene er finest. Dette gjelder både bevisste og underbevisste holdninger. Men de velger altså ikke å prate slik likevel.

I avhandlingens siste kapittel konkluderes det med at verken bevisste eller underbevisste holdninger kan forklare hvorfor ungdommer i Hedmark snakker som de gjør. Det pekes imidlertid på Oslo-målets status som en sannsynlig forklaring, og forfatteren oppfordrer til at framtidig forskning bør handle mindre om bevisste og underbevisste holdninger – heller mer om status.