Oda Woll Naug skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i person, helse og samfunn ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, institutt for sykepleie og helsevitenskap.
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
OBS: Disputasen skjer på Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.
- Lenke til avhandling kommer her.
Sammendrag
Mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP) har ofte store og sammensatte behov. Likevel er det mange som ikke får den hjelpen de trenger. I doktorgradsavhandlingen viser Oda Woll Naug hvordan rus- og psykiske helsetjenester preges av en sykdomslogikk. For å få hjelp må pasienter passe inn i bestemte sykdomskategorier og fungere «på riktig måte» i systemet. Dette bidrar til å forsterke forskjeller i helsehjelp – selv når målet er inkludering og støtte.
Gjennom intervjuer med pasienter og ansatte i psykisk helse- og rustjenester i en stor norsk kommune, undersøker Naug hvordan tjenestene fungerer i hverdagen. Hun viser at urettferdigheten ikke skyldes mangel på vilje til å hjelpe, men måten hjelpen er organisert og forstått på.
- Et sentralt funn er diagnosens dobbelthet. Psykiatriske diagnoser kan gi forklaring og åpne dører til tjenester, men samtidig føre til stigma, fremmedgjøring og økt risiko for tvang. Pasientene beskriver ofte den psykiatriske diagnosen som mer belastende enn ruslidelsen, særlig for selvforståelse og den hjelpen de får.
- Naug viser også hvordan ansvarliggjøring av pasienter er tett knyttet til tjenesteorganiseringen. For å få og beholde hjelp forventes det at pasientene er motiverte, innsiktsfulle, samarbeidsvillige og helst rusfrie. De som har det aller vanskeligst risikerer å bli definert som «for krevende» eller «for syke» for tilbudene, samtidig som de vurderes som «for friske» for å få mer omfattende hjelp andre steder. Resultatet er at de skyves mellom tjenester uten å få et stabilt tilbud.
- Naug peker på at avinstitusjonaliseringen, nedbyggingen av de store psykiatriske institusjonene, har gitt nye utfordringer. I stedet for lange opphold ett sted får mange korte, fragmenterte opphold og hyppige flyttinger mellom ulike tjenester. Dette gjør det vanskelig å bygge stabile relasjoner og få helhetlig oppfølging over tid.
Funnene har betydning for hvordan kommuner planlegger og utformer tjenester til mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser, og peker på behovet for mer fleksible ordninger som fanger opp dem som i dag ikke passer inn noe sted.
Doktorgradsprosjektet er gjennomført i samarbeid med to større forskningsprosjekter ved Senter for omsorgsforskning, ledet av USN og HVL.