Disputas: Tone Langjordet Johnsen

Tone Langjordet Johnsen, ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Work and Subjective Health Complaints - Exploring the role of knowledge, expectancies and social support.


01 Jun

Praktisk informasjon

  • Dato: 1. juni 2018
  • Tid: kl. 10.00 - 16.00
  • Sted: Campus Vestfold
  • Sted:

    Auditorium A1-30 Larvik

    Til å bedømme avhandlingen er oppnevnt:

    1. opponent professor Merete Labriola, Universitetet i Århus, Danmark

    2. opponent professor Børge Sivertsen, Folkehelseinstituttet

      Administrator professor Hilde Eide, USN

     

    Leder av disputas:

    Dekan Heidi Kapstad, USN

     

    Veiledere for avhandlingen:

    Professor Torill Helene Tveito, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, USN

    Professor Aage Indahl, Sykehuset i Vestfold

    Professor Hege Randi Eriksen, Høgskulen på Vestlandet

     

    Program:

    10.15 – 11.00:

    Tema for prøveforelesningen for Tone Langjordet Johnsen er:

    Helsekompetanse (Health Literacy) i et arbeidshelse-perspektiv.

     

    12.15:

    Disputas: Tone Langjordet Johnsen ved Fakultet for helse- og sosialvitskap vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: Work and Subjective Health Complaints - Exploring the role of knowledge, expectancies and social support.

     

    Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte.

Tone Langjordet JohnsenSubjektive helseplager, som ryggplager, angst eller depresjon, er noe de aller fleste av oss opplever en eller flere ganger i løpet av livet. Ofte fungerer vi greit i hverdagen på tross av plager. Men når helseplagene blir sterke og mange, eller medfører frykt og usikkerhet, påvirkes hverdagen ofte i større grad. Muskel- og skjelettplager og psykisk helseplager er de hyppigst rapporterte årsakene til at vi er borte fra jobb i Norge. Langvarig sykefravær øker sjansen for å bli stående på utsiden av arbeidslivet og det har i mange tilfeller en negativ innvirkning på helsen. Derfor er det viktig å utvikle og evaluere tiltak som kan hindre utenforskap og bidra til økt arbeidsdeltakelse på tross av plager.

iBedrift er et tiltak som er utviklet nettopp med denne hensikt. Opprettelsen av tiltaket var basert på mangeårig klinisk forskning og erfaring med pasienter som ønsket de hadde fått informasjonen om helseplagene sine tidligere i forløpet. Med iBedrift er målet å formidle kunnskap om helseplager på et tidlig stadium, og siden arbeid ofte er en viktig del av bedringsprosessen, ble arbeidsplassen en naturlig arena. Rettet mot ryggplager har iBedrift vist positiv effekt på sykefravær og oppfatninger om ryggplager. Med dette doktorgradsprosjektet har tiltaket blitt videreutviklet til også å omhandle psykiske helseplager.

Gjennom tre delstudier utforsker denne doktorgradsavhandlingen hvordan oppfatninger, forventninger og sosial støtte henger samme med helse og sykefravær. Hovedfokuset i avhandlingen er psykiske helseplager, som er den nye komponenten i iBedrift. Første delstudie utforsket hvilke faktorer som var forbundet med å rapportere angst og depresjon blant deltakerne. Studien viste at mange subjektive helseplager og/eller hjelpeløshet og håpløshet, hang sammen med angst og depresjon.

Delstudie 2 utforsket om måten vi gir sosial støtte til kolleger er av betydning for subjektive helseplager og arbeidsplassfaktorer som har sammenheng med helse og sykefravær. De som opplevde å få «ikke-dirigerende» støtte, der samhandling og støttemottakerens ønsker og meninger står sentralt, rapporterte mindre muskel- og skjelettplager, mindre pseudonevrologiske plager som angst, depresjon og søvnproblemer, bedre jobbtilfredshet, mer jobbkontroll og lavere jobbkrav. «Dirigerende» sosial støtte, som karakteriseres av at den som gir støtte tar ansvar og kontroll, hadde motsatt virkning på de samme variablene.

Delstudie 3 undersøkte om det å videreutvikle iBedrift-tiltaket til også å omhandle psykiske helseplager ville gi en ytterligere positiv effekt på sykefravær og andre helserelaterte utfall sammenliknet med kun å fokusere på ryggplager. I en randomisert kontrollert studie ble de to modellene sammenliknet, men vi fant ingen forskjell i sykefravær og helse mellom modellene. For begge modeller fant vi etter tiltaket at færre trodde på myter om subjektive helseplager. Tiltaket ser også ut til å bidra til økt bruk av «ikke-dirigerende» sosial støtte på arbeidsplassen. Regjeringens strategiplan for god psykisk helse i befolkningen understreker at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Fremtidig praksis bør derfor være en modell der fysiske og psykiske helseplager sees i sammenheng.