Hun er også utdannet gestaltterapeut med deltidspraksis i Drammen og er en erfaren foredragsholder og formidler.
Birkeland er særlig opptatt av klima og følelser og sammenhengene mellom livskvalitet og stedskvalitet; hvordan vi kan leve godt med oss selv, hverandre og med naturen.
Mine foredrag:
Kulturarv og FNs bærekraftsmål - er det noen sammenheng?
Kulturarv og kulturminner springer ut av samhandlingen mennesker imellom og mellom mennesker og omgivelser. Kulturarv blir slik mer som et fellesskap, et kulturarvsfellesskap.
I foredraget vil jeg bruke egen forskning fra Rjukan og Notodden, som fikk verdensarvstatus i 2015, til å snakke om et skifte i synet på kulturarv i samfunnet bort fra å se kulturarv som en utgiftspost og til å se på kulturarv som en ressurs for samfunnsutviklingen. Hvordan kan kulturarv ses som en ressurs for bærekraftig utvikling?
Klima og følelser
Jeg har som lærerutdanner, samfunnsgeograf og gestaltterapeut blitt mer og mer opptatt av hvordan klimaendringer også berører oss følelsesmessig. Vi vet at nesten to av tre unge rundt om i verden i dag kjenner på litt eller mye frykt knyttet til framtida. Og vi vet at barn og unge har mer negative følelser enn voksne og tenker mer med uro og frykt på framtida enn voksne. Noen barn har til og med uttrykt at de ikke ønsker å få barn slik verden er skrudd sammen.
I foredraget vil jeg formidle litt av hva jeg tenker vi voksne i dag kan gjøre for å møte følelser som sorg, skepsis, frykt, usikkerhet og andre følelser knyttet til miljø- og klimaendringene både blant barn og voksne med trygghet og kunnskap.
Bærekraftige museer eller museer for bærekraft?
Museer står i en særstilling i samfunnet som viktige for folkeopplysning og kilder til kunnskap og opplevelse. Museer driver med forvaltning, forskning og formidling. I foredraget vil jeg framsnakke museenes rolle som drivere for bærekraftig omstilling i samfunnet.
Fram til for ganske nylig har det vært lite fokus på kulturens og museenes rolle i forskningen på bærekraft, men det er de siste årene blitt mer interesse for kulturell bærekraft, som vi kan forstå som en fjerde bærebjelke i bærekraftforståelsen, i tillegg til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Hva betyr det å leve godt på et sted?
Jeg har de siste femten-tjue årene brukt mye tid på å forske på omstillingen av de industrisamfunnene i Øvre Telemark, Rjukan og Notodden. Jeg har først og fremst vært opptatt av hva avindustrialisering og omstilling har betydd for folk, hva industristedene betyr i dag og hva omstilling og ny utvikling har ført til.
I foredraget skal jeg snakke om hvilke kulturelle behov avindustrialiseringen har ført med seg og gi noen svar på spørsmål som: Hva er et godt sted? Hva betyr det å leve godt på et sted?
Industrialiseringens paradokser
Industrialisering skapte framskritt, velstand og bedre levekår, men har også bidratt til global oppvarming og miljøødeleggelser. Industrialiseringens baksider er også en del av vår regions historie som vi må forholde oss til. Og hvordan skal denne kompleksiteten i paradoksene formidles til nye generasjoner, til barn og unge, som ikke selv har direkte erfaring med industriarbeid, men som garantert er de som skal løse framtidas utfordringer?
I foredraget vil jeg tenke litt høyt rundt hva vi kan lære av industrihistorien for framtidas globale klima- og miljøendringer.
