Doktorgradsprosjektet handler om hvordan «pasient» som begrep ble forstått ulike av de tidlige helseprofesjonene og hvordan det påvirket møtene med pasienter og utviklingen av profesjonsutdanningene. I tillegg forsker hun på helselover, historiske pandemier i moderne tid og samfunnsmessige og humanistiske perspektiver på medisin og helse.
Mine foredrag
Da helse ble et statlig ansvar- utviklingen av folkehelse
I dette foredraget vil jeg fortelle om utviklingen av folkehelse i en tidlig fase. Hvordan helse gikk fra å bli et individuelt ansvar til et samfunnsansvar og hvilke faktorer, ideer og utviklingstrekk som har hatt særlig betydning for utviklingen av folkehelse.
Foredraget kan ha et norsk perspektiv, men kan også trekke veksler på hva som er felles med våre naboland Sverige og Danmark og hva som skiller utviklingen i de ulike landene.
Konge eller pasient?
«Jeg er kongen av England. Nei, Sir, du er pasienten» Slik lyder en replikkutveksling i filmen «The Madness of King George» som handler om den britiske kong Georg III og hans sinnslidelse sent på 1700-tallet. Med utgangspunkt i dette vil jeg i dette foredraget snakke om hvordan begrepet pasient kan forstås og tolkes ulikt, avhengig av en rekke faktorer. Man kan si at pasient som begrep både er formet av og bidrar til å forme vår forståelse av hva som er viktig i helsevesenet og blant helseprofesjonene.
Gjennom å utforske hvordan pasient som begrep har blitt forstått og tolket ulikt i en periode der Norge skulle etablere et profesjonelt helsevesen med profesjonelt utdannede leger og sykepleiere kan vi forstå noe av bakgrunnen for hvorfor pasienter blir sett på og behandlet på ulik måte i møte med ulike profesjoner, og hvordan dette fremdeles påvirker dagens profesjonsutdanninger og dagens helsevesen. Mitt utgangspunkt vil i denne presentasjonen være at ingen begrep er nøytrale, men må forstås og tolkes inn i ulike sammenhenger.
Den moderne sykepleiens utvikling
Omsorg for syke og pleietrengende har alltid vært assosiert med kristne verdier og kvinnelig omsorgstradisjon. Det var kvinner som ga omsorg. Overgangen til sykepleie som en moderne og en profesjonell utdanning var derfor preget av ulike dilemmaer. Hva skulle den moderne sykepleien ha som sin kunnskapsbase og hvordan skulle den sikre god omsorg av pasientene?
De tradisjonelle verdiene og dydene sto i konklikt med utviklingen av vitenskapelig basert medisin og tradisjonelle kjønnsroller både i utførelsen av omsorg, men også hva slags kunnskap kvinner kunne tilegne seg. I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av hvordan moderne sykepleie utviklet seg, hvilke dilemmaer som kom til overflaten og hvordan disse dilemmaene fremdeles kan ansees som synlige i dagens sykepleieutdanning.
Spanskesyken – den dødeligste pandemien i moderne tid
Alle husker COVID-19 og hvordan korornaviruset påvirket oss som mennesker og som samfunn, og ikke minst hvor skremmende det var med alle som ble syke og døde. Men i historisk sammenheng er COVID-19 pandemien en lillebror hva gjelder sykdom og død. Influensapandemien som rammet verden mellom 1918-1920, ofte kalt «spanskesyke» var langt med dødelig og hadde langt flere konsekvenser både på kort og lang sikt.
Foredraget om spanskesyken kan ha flere perspektiver og flere vinklinger, litt avhengig av ønsket fokus. Et generelt foredrag kan ha fokus på sykdommen, forståelse av virus og medisin da den rammet, hvordan den spredde seg i Norge og antall syke og døde.
Et annet fokus kan være på såkalte ikke-farmasøytiske tiltak som ble satt i gang (disse kjenner vi fra COVID-19, som isolasjon, karantene, nedstenging, munnbind, osv) og hvordan folk forholdt seg til dette i 1918-1920. Et tredje fokus kan være på nasjonalt og lokalt ansvar under spanskesyken og hvordan det påvirket beslutninger som ble tatt i å bekjempe pandemien, mens et siste fokus kan være på hvordan ulike folk erfarte pandemien fra sitt ståsted, her vil utgangspunktet være innsamlede minner fra overlevende.
