Før jul arrangerte forskningsgruppene et nasjonalt dagseminar der forskere fra blant annet OsloMet, SSB og Universitetet i Nord deltok. Her presenterte de et bredt spekter av problemstillinger knyttet til både kvalitative og kvantitative metoder i forskning på og med barn og unge – fra hverdagslivsstudier til registerdata, medvirkning og etiske refleksjoner.
Hvorfor er det behov for mangfold i forskning med barn og unge?
- Jeg tror vi (nesten) alltid trenger å gå flere veier for å lete etter kunnskap, sier Reidun Follesø, professor i barnevern.
Sammen med barndoms- og familiesosiolog Kjersti Røsvik leder hun forskningsgruppe barnevern.
- Som forskere har vi gjerne forkjærlighet for de metodene vi kjenner og er vant med, men når vi møtes på tvers og våger å nærme oss et mangfold kan vi både utfordres, lære noe nytt og kanskje også oppdage noe vi ikke hadde tenkt på fra før?
Professor Follesø mener at det kanskje ikke er behov for helt egne metoder for å forske med barn og unge. Det er heller viktig å finne måter som barn og unge er bekvemme med.
- Det kan være mer kreative, lekne metoder. Dette er ikke metoder som er reservert barn og unge, men om kanskje særlig er egnet i møte med dem.
Fra nasjonal til internasjonal nettverksbygging
Forskningsgruppene fulgte opp dagsseminaret med et internasjonalt webinar. Her deltok forskere fra Japan, Italia, Nederland, Sverige og Canada. Webinaret bygde på en sosial og faglig kontaktflate etablert på en metodekonferanse i september, og fungerte som en uformell møteplass der deltakerne delte erfaringer, utfordringer og metodiske nysgjerrigheter på tvers av land og kontekster.
Gjennom disse møtepunktene bygges et sterkere faglig fellesskap og utforsker hvordan barns og unges egne perspektiver kan få større plass i forskning om utsatthet, hverdagsliv og oppvekst. Målet er å etablere et nasjonalt nettverk med faste, åpne faglige arenaer.